Tettere samarbeid i livsvitenskapsmiljøet i Norge
Under Oslo Life Science 2017 ble livsvitenskap satt på dagsordenen for andre året på rad. Onsagers’ bransjeteam innen farmasi og biotek deler sine refleksjoner fra konferansen.
I Oslo er det nå et gryende livsvitenskapsmiljø med spennende klynger hvor forskning og næring møtes. Eksempler på dette er Oslo CancerCluster, som jobber tett opp mot Radiumhospitalet, Oslo Medtech og det nyere Oslo Life Science, som holder til i Forskningsparken i Oslo samt Aleap, den nye inkubatoren i forskningsparken som er i ferd med å skape et viktig miljø for kompetanseutveksling for oppstartsbedrifter innen livsvitenskap.
Fra Onsagers’ ståsted var det spesielt interessant å høre hvordan miljøet beskytter arbeidet og ideene sine, og ikke minst hvilke erfaringer og refleksjoner de har rundt kommersialisering av forskningsresultater.
Forretningsfolk og akademia sammen om norsk livsvitenskap
På første dagen av Oslo Life Science-konferansen satte man fokus på samarbeid mellom business og akademia. Temaer var tilrettelegging for utstrakt samarbeid mellom industri og akademia samt mulige politiske virkemidler.
En rekke start-ups, som for eksempel Vaccibody, Nordic Nanovector, Phoenix Solution og Oncoinvent, fortalte om deres gryende suksess med teknologi rettet mot bekjempelse av ulike kreftformer. Det er spennende å høre om vellykkede samarbeid mellom akademia og investorer, og hvordan de sammen kan bidra til at de nye teknologiske løsningene faktisk fører frem til nye behandlingsalternativer som kommer pasientene til gode. Det vitner om hvor langt vi har kommet innen dette fagområdet i Norge. Akademia forsker stadig frem ny, fantastisk teknologi som tiltrekker seg de store investorene, som kan bidra med de enorme ressursene som kreves for å få produktene gjennom de kliniske fasene og frem til markedet. Her er samarbeidet mellom aktørene essensielt, og det er flott å se at de lykkes.
Erfaringsdeling med fokus på riktig beskyttelse
I dette miljøet dukker det også opp nye aktører, som den nyetablerte inkubatoren, Aleap, som kom og fortalte om hvordan de jobber for å utvikle et fruktbart vekststed for medical start-ups i Forskningsparken. Aktører som SarsiaSeed, Abbott AbbVie, Astra Zeneca og Bayer var også til stede på konferansens første dag, de ga en rekke nyttige innspill til hvordan start-ups kan lykkes med å få nok ressurser på veien til markedet, og hvilke aspekter som er viktige for investorene i en etableringsfase.
Som IP-rådgiver er det gledelig å se at det ikke lenger snakkes om hvorvidt innovasjon skal beskyttes, men at dette heller fremstilles som en forutsetning og at fokus nå i større grad er på hvordan man kan oppnå riktig beskyttelse gjennom de ulike fasene.
Urinmåling via app
Professor Inger Sandlie ved Universitetet i Oslo (UiO) fortalte om sine erfaringer med kommersialisering. Hun beskrev hvordan hennes forskningsgruppe har gått fra å oppnå sitt første patent, som «ble lagt i skuffen med en stolt mine», til å bli aktive innovatører i tett samarbeid med universitetets Technology Transfer Office (TTO), Inven2. Dette har resultert i flere spennende FoU-baserte bedrifter.
Også studentene Torleif Tollefsrud Gjølberg og Ragnhild Bugge holdt et inspirerende foredrag. De to har sammen med et knippe andre studenter jobbet i et tverrfaglig team for å utvikle et enkelt system for testing av antibiotikaresistente bakterier i urin. Det hele foregår via en app, som er i stand til å måle eventuelle fargeendringer i urinen ved hjelp av et mobilkamera.
Ideen er patentert, og det skal bli spennende å følge med på hva studentene kan få til i tiden som kommer.
Nærhet til samarbeidspartnere er viktig
I tillegg til flere spennende innovatører fra UiO, stod flere internasjonale profiler på scenen. Fokus for dem alle var; hvordan lykkes med innovasjon? En av de mest interessante foredragsholderne var Time Row fra Cambridge Innovation Center. Han viste til forskning som slår fast viktigheten ved å være nær sine samarbeidspartnere, geografisk, og bekreftet dermed at cluster-tankegangen er riktig vei å gå. Vi i Onsagers erfarer også at nærhet samt tidlig involvering i patentering av livsvitenskaplige løsninger er avgjørende for kvaliteten på patentet man oppnår. [tweetthis]Nærhet og tidlig involvering i patentering av #livsvitenskap er avgjørende for kvaliteten på #patent[/tweetthis]
Tidligere ble det forsøkt å etablere Oslo-Gøteborg som en akse for samarbeid innen livsvitenskap. På årets konferanse ble det også ytret ønske om å intensivere samarbeidet i Norden, med Skandinavia og Finland som ett cluster. Dette vil gjøre det lettere å tiltrekke seg de beste forskerne, og øker sjansen for å tiltrekke seg mer risikovillig kapital fra utenlandske investorer. Ett stort og felles marked basert på fire demokratiske og stabile regimer, befolket med høyt utdannede mennesker og med god tiltrekningskraft på kloke hoder, signaliserer lav risiko for investert kapital.
Løser store og globale utfordringer
Biotek og livsvitenskap er uten tvil næringer som blir viktige for Norge i tiden som kommer. Årets konferanse viste oss at det er en sterk vilje og evne i forskningsmiljøet i Norge til å finne nye løsninger på vanskelige utfordringer. Spesielt innen kreftforskning har vi kommet langt, og vi gjør stadige fremsteg i utviklingen av nye og lovende teknologiske plattformer som kan løse mange av utfordringene.
I tillegg til kreftforskning var det flere av foredragsholderne som var innom temaet multiresistente bakterier og nye tilnærminger i bekjempelse av disse. Slike legemidler vil være av stor betydning og ha et stort potensiale. Legemiddelområdet er trolig det området der bevisstheten rundt IP er størst, siden dette er helt avgjørende for å få inntjening på de enorme investeringene som må til før man får en godkjennelse.
Les mer om årets bioprospekteringskonferanse som bruker havet for å løse multiresistentutfordringen.
Nytte og kommersialisering
Det er svært gledelig å se at livsvitenskapsmiljøet har grunnleggende forståelse av betydningen av IP, og at fokuset er at forskningen må rette seg inn mot gåter det både er mulig å løse OG å kommersialisere.
Ved å legge til rette for tettere samarbeid tverrfaglig, øker man også sjansen for å lykkes. Dette omfatter også nærhet til fagfolk og rådgivere innen patent og merkevarebeskyttelse. Ved å samarbeide tett, og med lokale ressurser som forstår fagfeltet og miljøet inngående, øker sjansen for at du og din bedrift lykkes med å utvikle og beskytte gode ideer. [tweetthis]Tett samarbeid m lokale #patent ressurser som forstår fagfeltet, øker sjansen for at du lykkes #klynge[/tweetthis]
Lurer du på hvordan du kan beskytte din idé eller ditt fagmiljø? Ta kontakt med vårt bransjeteam innen Farmasi og Biotek, for en uforpliktende prat.
Bidragsytere
Kari Helen Simonsen
Cand.scient., Biokjemi
Utdannet i biokjemi/bioteknologi med kunnskap innen life science, farmakologi, legemiddelkjemi m.v. I tillegg næringsmiddelområdet, aquakultur m.m. Med ekstra forse i håndhevelse.
Liv-Heidi Thoresen
Siv.ing. Kjemi og Biokjemi
Sivilingeniør i bioteknologi med konsernbakgrunn. Har kunnskap om biokjemi, prosesskjemi, vannbehandling, oppdrett, farmasi, næringsmiddelkjemi, organisk- og uorganisk kjemi m.m.
Henning A. Johansen
Master of Science, Biochemistry
Utdannet i biokjemi, IP-ledelse og internasjonal IP-lov. Tidligere leder for DNA-sekvensiering på UiO. Jobber nå mest med veiledning om strategisk bruk av IP i forretningsstrategi.
