Strategi

39 % billigere patentering fra 2015

Fra 1. januar 2015 ble det mulig å levere alle patentsøknader på engelsk i Norge. Man sparer kostnader og kan fokusere mer på IP-strategien, sier Lars-Fredrik Urang, leder for patentavdelingen i Onsagers.

1. desember 2014

Fra 1. januar 2015 blir det enklere og billigere å gjøre europeiske patenter gjeldende i Norge. Da tiltredde Norge London-overenskomsten til Den europeiske patentkonvensjonen, og den norske patentloven ble endret.

Det er gode nyheter for patenthavere med internasjonale ambisjoner, sier leder for patentavdelingen og daglig leder i Onsagers, Lars-Fredrik Urang.

Beregninger som er gjort av EPO viste at kostander tilknyttet oversettelse av søknader utgjør så mye som 39 % i snitt av patentholderes totale kostnader ved å opprettholde en patent i Europa, noe som var vesentlig høyere sammenlignet med Japan og USA.(1)

Norsk patent på engelsk, med norske krav.

Etter nyttår kan også norske patentsøknader i Norge leveres på engelsk. Det er likevel verdt å merke seg at selve kravene fortsatt må utarbeides og leveres på norsk. Patentkravene er avgjørende fordi de definerer hva patentet omfatter. Et annet viktig element i lovendringen er at man kan be om å få behandlet sin søknad på engelsk, innebefattet all kommunikasjon.

Dette innebærer rent prosessteknisk at man kan levere og få behandlet en patentsøknad i Norge på engelsk, men ved meddelelsen av selve søknaden må det utarbeides norske krav. Grunnen til dette er at kravene er norske juridiske dokumenter som må foreligge på norsk. Er patentet meddelt på fransk eller tysk, må også beskrivelsen oversettes til norsk eller engelsk.

Videreføring av internasjonale patenter

Ved internasjonale patentsøknader som videreføres i Norge, kan da patenter bli meddelt på engelsk, men patentkravene må fortsatt oversettes til norsk. Det blir da altså mye enklere hvor all kommunikasjon og patentbeskrivelsen kan være på engelsk, men kun kravene må utarbeides på norsk.

Næringsminister Monica Mæland fremhever at det å forholde seg først og fremst til kun ett språk i søknader for patent er gunstig for nyskapende selskaper, særlig små og mellomstore bedrifter.

Må oversettes ved tvist

Ved tvist om en europeisk patent, kan det likevel kreves full oversettelse til det «lokale» språket som kravene er skrevet på. Dette innebærer en økt økonomisk belastning når det oppstår en konflikt.

De reduserte kravene til oversettelse vil gjelde for europeiske patenter der Det europeiske patentverkets kunngjøring av at patentet er meddelt skjer etter 1. januar 2015.

Mer detaljer:

[accordian]
[toggle title=»Hva er London-overenskomsten?» open=»no»]

London-overenskomsten, av 17. oktober 2000 om anvendelsen av artikkel 65 i konvensjonen om meddelelse av europeiske patenter, har som formål å redusere patenthavernes kostnader med å oversette europeiske patenter. London-overenskomsten kom i stand som en reaksjon på at kravene om oversettelse av europeiske patenter som vilkår for at de skal få virkning nasjonalt, medfører høye kostnader for patenthaverne. Kostnadene for å få et europeisk patent som gjøres gjeldende i flere europeiske stater er vesentlig høyere enn for å få patent i Japan og USA.

Det er frivillig for partene i den europeiske patentkonvensjonen om de vil slutte seg til London-overenskomsten.
[/toggle][/accordian]
[accordian]
[toggle title=»Språk og krav tilknyttet patentkrav» open=»no»]

De offisielle språkene ved Det europeiske patentverket er engelsk, fransk og tysk. Etter London-overenskomsten artikkel 1 nr. 1 kan stater som er part i overenskomsten og som har et av de offisielle språkene til Det europeiske patentverket som et av sine offisielle språk, ikke kreve oversettelser etter den europeiske patentkonvensjonen artikkel 65 som vilkår for at et europeisk patent skal få virkning som nasjonalt patent i vedkommende stat. Patentkravene i et meddelt europeisk patent vil alltid foreligge på alle de tre offisielle språkene til Det europeiske patentverket ved kunngjøringen. Stater som er part i London-overenskomsten, og som ikke har et av de offisielle språkene ved Det europeiske patentverket som sitt offisielle språk, kan etter overenskomsten artikkel 1 nr. 2 peke ut et av de offisielle språkene. Hvis det europeiske patentet er meddelt på- eller oversatt til det språket en stat har pekt ut og patentet leveres til det nasjonale patentverket på dette språket, kan staten bare kreve at patentkravene skal oversettes til det offisielle språket i staten, jf. London-overenskomsten artikkel 1 nr. 2 og 3. Beskrivelsen vil i disse tilfellene foreligge på det språket staten har pekt ut, men ikke på et offisielt nasjonalt språk i staten. Etter London-overenskomsten artikkel 2 kan en stat, dersom det oppstår en tvist som gjelder et europeisk patent, alltid kreve at det skal utarbeides en fullstendig oversettelse av et europeisk patent for patenthaverens regning til det nasjonale språket i vedkommende stat.
[/toggle][/accordian]
[accordian]
[toggle title=»Tilsluttede medlemmer av London-overenskomsten» open=»no»]

London-overenskomsten trådte i kraft 1. mai 2008. 120 stater er per mars 2014 parter i overenskomsten. Frankrike, Irland, Liechtenstein, Luxembourg, Monaco, Storbritannia, Sveits og Tyskland faller innunder London-overenskomsten artikkel 1 nr. 1, fordi de alle har minst ett offisielt nasjonalt språk som er det samme som ett av de tre offisielle språkene ved Det europeiske patentverket. Det kreves dermed ingen oversettelse for at et europeisk patent skal få virkning i disse statene. Danmark, Finland, Island, Kroatia, Latvia, Litauen, Makedonia, Nederland, Slovenia, Sverige og Ungarn faller innunder London-overenskomsten artikkel 1 nr. 2 fordi de ikke har et offisielt nasjonalt språk som er likt med et av de tre offisielle språkene ved Det europeiske patentverket. Alle disse statene krever at patentkravene må oversettes til det nasjonale språket for at et europeisk patent skal få virkning. Danmark, Finland, Island, Kroatia, Nederland, Sverige og Ungarn har alle pekt ut engelsk etter London-overenskomsten artikkel 1 nr. 2. Hvis patentet er meddelt på fransk eller tysk må det derfor i disse statene leveres inn en oversettelse av beskrivelsen til engelsk. I Danmark, Finland, Island, Nederland, Sverige og Ungarn kan patenthaveren i disse tilfellene velge å levere inn en oversettelse av beskrivelsen til det nasjonale språket i stedet for til engelsk. Latvia, Litauen, Makedonia og Slovenia har ikke pekt ut noe språk etter London-overenskomsten artikkel 1 nr. 2. Det innebærer at patenthaveren i disse statene alltid kan nøye seg med å levere inn en oversettelse av patentkravene til det nasjonale språket. Albania har ingen nasjonale bestemmelser som krever at patenthaveren leverer oversettelser.

Norge sluttet seg ikke til London-overenskomsten samtidig med at Norge tiltrådte den europeiske patentkonvensjonen, jf. St.prp. nr. 53 (2006–2007) punkt 6.3.1. på side 27, der det fremgår at «[siden] det ikke er nødvendig å slutte seg til London-overenskomsten for å kunne tiltre [den europeiske patentkonvensjonen], vil regjeringen eventuelt på et senere tidspunkt, når en har erfaringer fra norsk medlemskap i [Den europeiske patentorganisasjonen] å bygge på, komme tilbake til spørsmålet om norsk tilslutning».
[/toggle][/accordian]
[accordian]
[toggle title=»Stortingets to proposisjoner tilnyttet lovendring» open=»no»]

Prop. 69 S (2013-2014) Samtykke til tiltredelse av London-overenskomsten av 17. oktober 2000 om anvendelsen av artikkel 65 i konvensjonen om meddelelse av europeiske patenter
Prop 76 L (2013-2014) Endringer i patentloven (gjennomføring av London-overenskomsten 17. oktober 2000 om anvendelsen av artikkel 65 i konvensjonen om meddelelse av europeiske patenter og nasjonale patenter på engelsk)
[/toggle][/accordian]

(1) Prop. 69 S (2013-2014)

Bidragsytere

Axel Krabberød
MSc. Marketing og teknologiledelse
Tilbyr strategisk råd rundt forretningsmodeller og IP-strategi, med fokus på flersidige plattformer og teknologi som et strategisk virkemiddel for å endre forretningsmodellen.

Relaterte artikler

Les mer interessant innhold om temaet.

Å utforme en patentsøknad er en nitidig prosess. En god patentsøknad må inneholde et godt gjennomtenkt kravsett for å gi solide rettigheter.
2318
Kravene til å få godkjent et patent er at ideen er ny, men den må også være oppfinnerisk. Det er opp til «en fagmann» å vurdere om løsningen er oppfinnerisk (ikke åpenbar).
2047

Abonner på månedlige nyhetsbrev

– Se siste nyhetsbrev her

* Ved å sende inn din e-post godtar du at vi sender deg nyhetsbrev. Les mer om hvordan vi håndterer dine personverndata her.

Ta kontakt

Send en melding direkte til vår konsulent. Skriv gjerne en kort melding om hva det gjelder slik at vår konsulent kan følge deg opp på best mulig måte.
  • Dette feltet er for valideringsformål og skal stå uendret.
x
bolger