I dagens kunnskapsbedrifter kan forretningshemmeligheter og know-how representere betydelige verdier.

Det har vært økende fokus på forretningshemmeligheter og beskyttelse av disse den siste tiden. Det kan være vanskelig for bedrifter å verne om sine forretningshemmeligheter og sin «know-how». Disse rettighetene beskyttes ikke gjennom registrering som tradisjonelle IP-rettigheter.

Det juridiske vernet av forretningshemmeligheter består delvis av lovfestede, straffesanksjonerte regler, som for eksempel Markedsføringsloven og dels av lovfestede avtalerettslige prinsipper. Det finnes ingen generell, lovfestet regel om taushetsplikt i arbeidsforhold, og mye regulering av know-how og forretningshemmeligheter reguleres gjennom avtaler.

 

Man ser spesielt på 3 perspektiver:

  1. Mange av dagens kunnskapsbedrifter har sine verdier liggende i data som ikke er beskyttet av tradisjonell IP-beskyttelse. Informasjon om forretningshemmeligheter kan enkelt tas med ut av et møte, bli sendt via mail eller lastes ned på en USB-minnepinne. Hvordan kan man bevise at akkurat denne informasjonen er en forretningshemmelighet?

  2. Det er vanskelig å bevise både hva som er forretningshemmeligheter, og hva som dermed blir sett på som uberettiget bruk av know-how. Som følge av dette blir det komplisert bevismessig å gå til sak mot en påstått overtredelse.

  3. Behovet for harmonisering av regler. I dagens informasjonssamfunn beveger informasjonen seg på tvers av kontinenter på millisekunder. Med lite harmoni mellom regler i Europa, USA eller Asia, blir det vanskelig å forfølge lekkasje av forretningshemmeligheter.

 

Kartlegging av IP skal omfatte forretningshemmeligheter og know-how

Når man foretar en full IP-gjennomgang skal man også ta for seg hva som defineres som bedriftens sensitive informasjon som ikke skal forlate bedriften. Det kan være komplisert å få identifisert bedriftens know-how, men det er svært viktig å få dette arbeidet gjort og sørge for at den er best mulig vernet gjennom ansattes taushetsplikt samt en tilstrekkelig Non-Disclosure Agreement (NDA), et avtaleverk som benyttes overfor bedriftens eksterne partnere.

Les mer om EUs nye forslag til rammeverk om forretningshemmeligheter på EUs nettsider

Les mer fra departementet rundt krenkelse av forrentingshemmeligheter på Regjeringens nettsider

Ta Onsagers IP-sjekk