Bransjeprat Bransjeprat

🔉 Prosess som konkurransefortrinn

En bedrifts prosesser kan være avgjørende for å lykkes i et konkurranseutsatt marked, og bør håndteres som verdifulle aktivum i bedriften. Les eller lytt til vår bransjeprat og lær mer om hvordan du kan beskytte og styrke dine konkurransefortrinn med Industri 4.0.

Lytt til bransjepraten «Prosess som konkurransefortrinn» her:

Axel: Velkommen til nok en bransjeprat. I dag har jeg med meg Henrik som er ingeniør og jobber mye med blant annet temaet vi skal snakke om i dag, nemlig prosess og metode som konkurransefortrinn. En bedrifts prosess og metode kan ofte være helt avgjørende faktorer for å lykkes i et konkurranseutsatt marked. Disse prosessene og metodene må håndteres som et viktig aktivum i selskapet, og forvaltes med både dokumentasjon, avtaler og IP-rettigheter.

I denne praten med Henrik kommer vi til å gå gjennom syv ulike prosess-modeller som vi ser i bedrifter i dag. Vi vil se på hva disse innebærer, gi noen eksempler og løfte frem hvordan IP kommer inn i bildet. Hvordan kan man beskytte dette konkurransefortrinnet, med blant annet bruk av IP og IPR?

Så Henrik, prosesser i dag er jo veldig preget av digitalisering og industri 4.0. Derfor tenkte jeg at det første punktet vi starter med i dag, som oppfattes som et ganske nymotens konsept, er automatiserte prosesser. Hva er din erfaring med dette punktet?

1. Automatiserte prosesser

(1:35)

Henrik: Ja, det er jo flere og flere bedrifter som tar i bruk automatiserte prosesser. Vi har mer digitalisering, automatisering og robotisering. Blant annet jobber jeg med en av våre større kunder, Autostore. De har et automatisert varelagringssystem som de selger til nettbutikker. Det gir dem et stort konkurransefortrinn, i og med at de får en mer effektiv lagerprosess. Systemet er for så vidt beskyttet i seg selv, og Autostore er jo den som har enerett til systemet. Men også de bedriftene som tar i bruk Autostore får et voldsomt konkurransefortrinn.

Måten de kan beskytte det på er at de kan velge å beholde det som en hemmelighet at de benytter Autostore, eller så kan de velge å gå offentlig ut med det. Og så er det jo mye hvordan de kobler opp Autostore innad i sine prosesser og maksimerer effekten av det.

Axel: Ja, det er jo også mye data involvert, og man lærer jo hele tiden når man bruker sånne systemer. Så data blir en sentral greie der.

Da selger jo Autostore egentlig et konkurransefortrinn da?

Henrik: Ja, på mange måter.

Axel: Men, hva kjennetegner egentlig automatiserte prosesser? Hvis en bedrift, som Autostore og andre, kommer til deg og sier «vårt konkurransefortrinn er automatiserte prosesser». Hvor starter dere da? Hva ser dere etter?

Henrik: Det vi alltid starter med er å se på bedriftens kommersielle virkelighet. Hva er det som ligger til grunn for deres konkurransefortrinn? Vi prøver å sette det i en kommersiell setting. Så kan vi prøve å se på hvordan vi kan bidra med å beskytte disse automatiserte prosessene. Typisk med bruk av IP-verktøy, som patentering, eller så kan det være forretningshemmeligheter. Det vil typisk være fordi vi ser på hvor lett det vil være å patentere, hvor lett det vil være å designe rundt og hvor lett vil det være å holde dette hemmelig innad i bedriften. Dette er veldig viktige faktorer som man må ta høyde for, for å beholde prosessen som et eksklusivt konkurransefortrinn.

Axel: De som automatiserer prosessene sine går ofte fra en veldig analog, manuell løsning til en automatisert. De kan gjøre ting raskere, de kan gjøre ting mer skreddersydd og de kan også variere mer i produksjonen underveis i stedet for å måtte ha manuelle skift. Når man sitter med sånne prosesser, er det sånn at man kan dele opp disse prosessene i del-prosesser, eller ser man på helheten?

Henrik: Ja, det er klart det vil avhenge veldig av hva det er snakk om. Er det for eksempel automatisering av et varelagersystem, så vil vi bryte det ned og se på hver enkelt komponent. Er det nytt? Er det oppfinnsomt? Det er jo typisk hvis det gjelder fysisk automatisering, når vi snakker om robotisering og den type ting. Det kan jo på en måte også være det mer overordnede, flytende, metoden for å gjøre noe. Finnes det en teknisk effekt som man kan beskytte der? Eller er det rett og slett snakk om forretningsmetoder som man ønsker å holde hemmelig? Det er jo egentlig veldig avhengig av hvilket utgangspunkt vi har.

Axel: Det er jo en veldig sammensatt greie. Og det er jo ofte kanskje ulike leverandører av utstyret også. Det vi pleier å omtale som en IP-strategi, hvor man setter sammen en helhetlig strategi på ulike deler av prosessen: Automatiserte prosesser er kanskje de som er typisk størst eksponent for mer avanserte IP-strategier?

Henrik: Ja, og da kan man bygge det opp lag for lag med patent og forretningshemmeligheter oppå hverandre for å få dekket mest mulig.

2. Prosess for brukergenererte verdier

(7:20)

Axel: En annen, litt ny type prosess som vi ser komme nå i en helt annen industri er dette med brukergenererte verdier. Det er jo typisk plattformselskaper som tilrettelegger for at man skaper prosesser på deres plattform. Det er egentlig brukerne som skaper verdiene. Hvordan kan vi der også se på prosessene og sikre konkurransefortrinnet?

Henrik: Ja, her er det mer snakk om brukergenererte verdier i en forretningsmodell, en digital forretningsmodell. Når vi ser på det er det jo typisk noe som vil være vanskeligere å patentere, men der hvor det er viktigere å skape et nettverk og skape en lojalitet eller tilknytning til plattformen. Og da er jo varemerket spesielt viktig. Men det kan også være snakk om patentering og forretningshemmeligheter her. I tillegg er opphavsrett relevant, når det er snakk om software. Det er her vi kanskje må bevege oss litt bort fra patentering og se hvilke andre muligheter det er for å få dekket dette best mulig.

Axel: Nå kommer vi inn på noe som er et sidespor, men som det er greit å nevne. Fordi senest i dag var det en som omtalte oss som et patentbyrå. Jeg tror, sånn som vi jobber her i Onsagers, så er jo nettopp cluet at vi tenker mye mer helhetlig.

Så når vi snakker om brukergenererte verdier vil nok de fleste som jobber med dette riste på hodet og si at dette er ikke relevant. Men, det som er viktig å forstå er at det fins ganske mange verktøy i vår verktøykasse som man kan bruke. Det er avtaler, det er hvordan man kan hemmeligholde, hvordan man kan dokumentere og gjøre om prosesser og andre ting til å bli verdifulle assets i selskapet. Det er på en måte den helhetlige tilnærmingen der som gjør at man også kan adressere sånne moderne forretningsmodeller som plattform, hvor vi bruker avtaler og andre verktøy til å lage en helhetlig IP-strategi.

Hvordan sikre et sterkt patent

Patentbeskyttelse er en av de sterkeste formene for immaterielle rettigheter. Med et patent knyttet til din kjernevirksomhet, øker bedriftens konkurransekraft.

3. Fleksible produksjonsprosesser

(10:12)

Axel: Litt tilbake til dette produksjonsbedrift-fokuset. En ting er automatiserte prosesser, det er jo på en måte på alles lepper i dag i forbindelse med industri 4.0, med robotisering osv. Men, forløperen til dette var disse fleksible produksjonsprosessene som vi så mye av i Japan og i høyteknologiske selskaper. Kan du si noe om den type produksjonsprosesser?

Henrik: Med fleksible produksjonsprosesser har du mulighet til å hive deg rundt ganske kjapt. Du kan ha ett produkt, men ser et behov i markedet, og du har lyst til å utvikle et nytt produkt eller kanskje bare endre på et eksisterende produkt. Og du skal ut på markedet med det på seks måneder. Da tenker jeg at det er ekstremt viktig at du har kjennskap til handlingsrommet til bedriften, og hvorvidt man kan levere disse produktene uten å tråkke på andres rettigheter.

Hvis du ikke har det handlingsrommet, så blir det veldig vanskelig å ha en fleksibel produksjonsprosess, fordi du vet aldri hvor det er du kan bevege deg. Men hvis du har en generell oversikt over IP-handlingsrommet, og du har en klar IP-strategi, vil du ha mye mer trygghet til å ta de beslutningene og til å si «vi bare går for det» og utvikler et nytt produkt. Selvfølgelig må man gjøre egne vurderinger av det nye produktet også, og kanskje sørge for at det blir beskyttet. Men man må ikke hele tiden leve i den usikkerheten for at man ikke kan gjøre det.

Axel: Jeg synes det var et godt eksempel jeg leste her om dagen, som kanskje noe ikke så mange tenker over. Dette med fleksible produksjonsprosesser gjør jo at når du skal bestille en ny bil, for eksempel BMW, så skal du fylle ut en ganske lang liste med spesialtilpasninger. Jeg leste et sted at når BMW produserer biler med fleksible produksjonsprosesser, så produserer de to like biler hver tiende måned.

Tenk deg det konkurransefortrinnet. I stedet for å måtte kjøre den gamle strømlinjeformede produksjonen, hvor alle bilene er samme farge, stereoanlegg også videre, så kan de tilpasse hver enkelt bil. Det er jo noe bare de beste kan få til, og det blir et kjempestort konkurransefortrinn.

Når du først har satt en sånn standard, da må alle levere det. Da må Tesla komme med de samme tilpasningsmulighetene, og de har kanskje ikke de samme erfaringene med produksjon. Da vil de plutselig få en utfordring, og høyere kostnader i sin produksjon. Da ser man virkelig effekten av fleksible produksjonsprosesser.

Henrik: Det er klart, hvis du har beskyttet de produksjonsprosessene, eller de leddene i produksjonsprosessene. Enten det er selve metoden for å bygge en bil, eller om det er plattformen du bygger bilen på – og som tillater deg å gjøre sånne fleksible endringer veldig kjapt - så har du jo et enormt konkurransefortrinn.

Axel: Ja, hva var det det stod for noe. De har grunnprosesser som er helt standard, så har de lagt på ekstra verktøy og funksjonalitet til disse standardprosessene, som de da kan holde hemmelige og beskytte. Da kan det være alt fra ulike typer verktøy de har funnet opp, som gjør at de kan bytte mellom de forskjellige innstillingene underveis også videre.

Du har jo også chip-produsenter som har vært kjent for dette lenge, hvor de kan produsere mange forskjellige chiper underveis, som er til forskjellige typer produkter uten å måtte bytte verktøy og stoppe produksjonslinjen. Fleksible produksjonsprosesser er en sammensatt greie, men det går på denne standardprosessen i bunn og på en måte bygge opp et lag på toppen med ekstra funksjonalitet som skaper et ganske stort press på andre, tenker jeg. Når du først har fleksibilitet inn i ditt system kan du variere på etterspørsel i markedet, plutselig vil alle ha den fargen eller den funksjonen. Da kan du hele tiden justere produksjonen underveis. Det er en veldig spennende greie.

4. Beskyttede prosesser

(14:53)

Axel: Så er vi mer over på den vanlige tilnærmingen som vi har jobbet i mange år med her, der man snakker om å beskytte prosesser generelt. Dette er veldig patentfaglig, men det er viktig å adressere det som en isolert greie. Hvis man har en prosess, hvordan kan man få beskyttet den?

Henrik: Det man typisk ser etter er om det er en prosess som har en teknisk effekt. Det vi mener med en teknisk effekt er at det er noe som løser et teknisk problem. Du har for eksempel en mer effektiv metode å støpe jern på. Det kan være en mer effektiv måte å innsamle data på. Men det er der hvor man har en eller annen fysisk virkning i den fysiske verden.

Som regel er det ikke relatert til ren databehandling og ren software. Men hvis det er software knyttet opp til fysiske prosesser så kan det være patenterbart. Det er på en måte de tekniske kravene. Men det er jo ekstremt viktige patenter, hvis man har et bredt prosesspatent som bare definerer generelle trinn på hvordan man gjør noe i for eksempel et varelager eller i et støperi.

Hvor enn det måtte være, så er det veldig vanskelig for konkurrentene å designe seg rundt det patentet og den beskyttelsen du har. Det kan jo være ekstrem viktig. Men man må alltid vurdere, skal man hemmeligholde det eller skal man patentere det? Fordi det er to motstridende ideer.

Axel: Ja, jeg skulle til å spørre deg. Fordi det må jo være en avveining man må gjøre. Dette kan du mer om enn meg, men jeg tenker når du skriver et patent, da avslører du ganske mye. Hva er det man avslører i et patent?

Henrik: I et patent må man jo fortelle hva og hvordan man løser et teknisk problem, som er oppfinnelsen. Den oppfinnelsen som gir den tekniske effekten som jeg var inne på i sted. Da skal man jo egentlig gå i relativt i detalj for å vise det. Den som leser patentet, det vi kaller «fagmannen», skal ut fra patentet kunne forstå hvordan oppfinnelsen fungerer for å kunne reprodusere det. Grunnen til det er at patent blir publisert nettopp fordi at allmenheten skal ha nytte av den tekniske informasjonen. Som belønning får man 20 års monopol på den tekniske løsningen.

Men det som er viktig å tenke på er at man kan ha en blanding av forretningshemmeligheter og patent.

Man må ikke gå inn i alle detaljer i patentet, man kan holde seg til kun den delen av oppfinnelsen man vil beskytte. For eksempel hvis du har et patent på en ny type motor så kan du forklare hvordan den nye typen motor fungerer helt konseptuelt og mekanisk, men du kan for eksempel ha en hemmeligholdt legering eller en produksjonsmetode for å lage motoren som du holder hemmelig.

Men selve motoren kan være beskyttet. Der må man avveie, og det er jo typiske avveininger man gjør hvis vi ikke publiserer det. Hvor lett vil det være for andre å komme frem til prosessen på egen hånd? Hvor lett vil det være for dem å patentere det slik at de kan blokkere deg? Kanskje litt mot intuisjonen så vil det ofte være mer gunstig å patentere de mer åpenbare prosessene enn å patentere de mest tekniske detaljerte, vanskelige ideene. Dette fordi det ikke er sikkert at konkurrentene dine vil finne det ut av på egen hånd.

Axel: Nei, jeg ser den, men så er det jo sånn at om det er for åpenbart så kan du ikke patentere det.

Henrik: Ja, det er en avveining man må gjøre. Men det kan hende at det lønner seg å rett og slett prøve å patentere det uansett. Det kommer litt an på hvilken strategi man har.

Axel: Men, la oss si at du har en kjempegod ide på en prosess av noe slag. Og så har du en konkurrent som får tilgang på den. Han leser patentet og går gjennom noen tall og ser at «dette kan jo jeg gjøre». Men i tillegg så installerer han høy sikkerhet på fabrikken med låste dører og at ingen av de ansatte får tilgang på å se denne prosessen. Hvordan kan du da som eier av patentet finne ut av det? I noen tilfeller må jo det nesten være umulig?

Henrik: Ja, det kan være ganske vanskelig. Hvis du ikke har noen konkret informasjon om at konkurrenten din kopierer den tekniske løsningen eller prosessen, så er jo ikke det alltid så lett. Men det er viktig å huske på, i Europa hvis du har et prosesspatent eller et metodepatent, så har du også beskyttet produktet som er et resultat av den metoden. Hvis du kan utlede, fra det produktet, hvordan prosessen er, og du har skjellig grunn til å tro at de bryter patentet ditt, så kan du jo ende opp med at du må gå rettens vei for rett og slett å få tilgang.

Axel: Jeg tenkte på en annen ting som er åpenbart her. Hvis du mener at det er ganske sannsynlig at en konkurrent kopierer deg, og du er i en forhandlingssituasjon med en kunde. «Jeg vet at du også vurderer en konkurrent av meg, men vær klar over at vi sitter på patentet på denne prosessen. Og vi mistenker at de kopierer oss. Er dere villig til å ta den risikoen?» Er det virkemidler man bruker?

Henrik: Ja, det er klart. Man vil jo som regel gå offentlig ut og markedsføre at man eier teknologien for å holde andre på en armlengdes avstand. Det vil jo også være et veldig viktig grep for å lage et disinsentiv for nettopp denne konkurrenten som bryter patentet.

Axel: Ja, så det går litt på å være god til å kommunisere her. Være tydelig på å posisjonere seg på at dette området, denne teknologien, den er min.

Henrik: Ja, det vil jeg si.

Axel: Det går jo igjen, som vi ser på de andre punktene også, det er et veldig sammensatt bilde. Det er mange virkemidler man må bruke, det ikke bare å skrive en patent på en prosess, det er en helhet med avtaler, patent og hemmelighold som må til her.

5. LEAN-prosesser

(22:41)

Axel: En annen ting som har vært et aktuelt tema en stund, er LEAN. Så ser vi jo det at det har vært mye diskusjoner rundt LEAN og hvorvidt man i en LEAN-prosess i det hele tatt skal gidde å patentere og beskytte noe som helst. Den mer populære tilnærmingen har vel vært at man skal ha lavest mulig kostnader knyttet til innovasjon. Og bruke mye strikk og binders i arbeidet med å prøve ut nye ideer. Men da risikerer man å miste muligheten til å beskytte ideen på et senere tidspunkt. Du som jobber med patentering, hvordan tenker du rundt LEAN?

Henrik: Det typiske utgangspunktet man har er jo mindre oppstartsbedrifter som skal gjøre alt billigst mulig. Men du har også LEAN for større industribedrifter.

Vi har en kunde som vi jobber tett med, og de benytter en slags LEAN patenteringsprosess. Det vil si at de har svært lav terskel for å innlevere patentsøknader, og de leverer inn svært mange patentsøknader.

Men, det betyr ikke nødvendigvis at de følger patentsøknadene ut hele livet. Det som er spesielt med patentsøknader er at kostnadene ikke er så høye i starten, men de stiger voldsomt i løpet av levetiden til patentet. Så det du effektivt gjør når du søker mye patenter er at du har et stort utvalg av ideer, et stort handlingsrom som du kan prøve ut. De aller fleste, kanskje 90 prosent, vil du ikke gå videre med. De vil ikke bli produkter. Men da kan du bare kutte kostnadene før de kommer.

Du har valgmulighetene, og du tester ut masse forskjellig rart til en relativt billig penge. Men du holder alle mulighetene åpne. Jeg tenker at det er LEAN patentering for større industribedrifter. Selvfølgelig, dette er kanskje litt for dyrt for mindre bedrifter.

Axel: Men, det må jo gå an å finne en middelvei her. Selv om man skal være LEAN, så går det an å si at de fem mest lovende kandidatene de burde man på en måte håndtere med litt mer varsomhet, og kanskje beskytte tidligere. Er dette noe dere opplever? At kundene er åpne for å putte litt mer kostnader inn i prosessene?

Henrik: Ja, vi har jo flere kunder som kommer til oss, og veldig tidlig i utviklingsfasen så vil de gjerne ha en kort, rask vurdering på om dette er patenterbart. De vil vite dette før de går videre med produktet. Det trenger ikke være en patentsøknad, det trenger ikke være FDO-undersøkelse og det trenger ikke å koste mer enn et par tusen kroner. Men du får rett og slett bare en kort telefonsamtale eller to linjer på e-post hvor vi sier «Dette tror jeg ikke er patenterbart» eller «Dette kan dere kanskje få gjennom». Så kan de ta det med videre i prosessen, når de vurderer hva de vil med det prosjektet.

Axel: Vi ser jo det at det er mer og mer populært å gjøre separate patenterbarhets-vurderinger. Det er også noe vi jobber med å få strømlinjeformet gjennom egne digitale portaler. LEAN har jo opprinnelig vært en sånn type diskusjon hvor folk snakker om «LEAN, da driver man ikke med patentering», men jeg får inntrykk av at det er mange som har skjønt at de skal tenke litt proaktivt der også.

Få en Industri 4.0-rapport for din bedrift

Innføring av ny teknologi i industrien stiller nye krav til IP-beskyttelse. Ta vår digitale IP-kartlegger og få en rapport med anbefalinger for hvordan du kan bygge og sikre din bedrifts konkurransekraft i Industri 4.0.

6. Prediksjonsmodeller og datakvalitet

(27:07)

Axel: Jeg tenker ett steg videre i dette med å automatisere, når vi begynner å gå over i industri 4.0-perspektivet. Der ser vi at ikke bare har folk automatisert, de har også begynt å lage prediksjonsmodeller, og de begynner å få veldig høy datakvalitet. Det begynner å bli prosesser i seg selv, som er veldig kraftfulle. Jeg vet at du har noen morsomme eksempler på det. Når vi kommer innpå kunder som er såpass modne på dette temaet, hvordan tilnærmer vi oss dem?

Henrik: Ja, vi har jo kunder, større bedrifter rundt omkring i Norge, som har mye data, og de har automatiserte løsninger. De har enorme muligheter til å innhente data. Jeg vil nesten si at de aller fleste bedrifter av en viss størrelse har det.

Axel: Ja, det har muligheten i alle fall. Datakvaliteten er ofte litt varierende.

Henrik: Ja, ikke sant. Det er nettopp det. Å kunne benytte den dataen til noe fornuftig. Det første de kanskje ville jobbe med er jo å hente inn dataen. Hvis man selger et produkt til en kunde, og har en avtale på plass med kunden, kan man hente ut data. Neste trinn er å behandle dataen slik at den kan brukes. Det er når man kommer inn på en slags feedback-loop, at man kan bruke dataen til å predikere vedlikehold og gjøre visse endringer automatisk basert på dataen som er innhentet. Da er vi inne på patenterbare tekniske effekter.

Axel: Ja, ikke sant. For da har du håndfaste ting. Det kan du si er en teknisk effekt.

Henrik: Så har vi kunder som sier at dette er noe vi jobber med, men vi vet ikke helt hva vi kommer til å gjøre eller ikke i fremtiden. Det som ofte kan være viktig å tenke på i denne sammenhengen er at det er ekstremt mange som jobber med dette rundt omkring i verden. Da er det viktig å skaffe seg handlingsrom tidlig, og en måte å skaffe seg handlingsrom på, er å etablere egne rettigheter. Det kan være patent, selv om man faktisk ikke har ferdigutviklet en løsning. Dersom man bare har noen generelle tanker om hvordan det skal være, så vil kan man på et tidlig stadium forsøke å etablere noen rettigheter for å få handlingsrom.

Axel: Har du noen eksempler du kan løfte frem?

Henrik: Ja, ingen av våre kunder som jeg kan bruke. Men, Rolls Royce har et system som er ganske interessant.

Rolls Royce henter inn data på flymotorer ved bruk av utallige sensorer – og de lager prediksjonsmodeller. De kan selge data videre til kunden, de kan bestemme når ulike ting må skiftes ut på motorene, og de kan rett og slett bli en slags software-leverandør mer enn bare en flymotor-leverandør.

Axel: Det er jo det som er interessant med dette aspektet også, det åpner for å lage helt nye forretningsmodeller. Fordi når de plutselig vet når en motor trenger å vedlikeholdes, og hvor langt motoren går, så kan de jo faktisk begynne å ha helt andre service-avtaler.

Og de kan til og med, noe som Rolls Royce var en av de første som gjorde, selge output i stedet for input. Altså kan de ta betalt for distansen de flyr, i stedet for motoren, for eksempel. Et annet eksempel som jeg kjenner til er Michelin, de har gjort det samme. De har begynt å jobbe med, at i stedet for at du kjøper dekkene så betaler du per mil. Det er typiske prediksjonsmodeller som beregner. Det er veldig spennende.

7. Prosessforbedringer og effektivitet (32:10)

Axel: Så er det de tradisjonelle bedriftene, som hele tiden driver med iterative forbedringsprosesser. Kanskje de har patentert, kanskje de ikke har patentert. Det å hele tiden drive med kontinuerlig utvikling av prosesser, hva vil du si om det Henrik?

Henrik: Ja, dette gjelder både prosesser og produkter. Men det henger jo ofte tett sammen. Det finnes mange firmaer som jobber med produkter. De gjør inkrementelle forbedringer over flere år. For dem ser det ikke ut til at disse forbedringene er noe nytt, eller at det er noe de tenker at de trenger å beskytte. Eller at de kanskje har søkt patent en gang for lenge siden, og så tenker de at det holder.

Men, i løpet av en prosess, det kan være både prosessforbedringer eller produktforbedringer, så blir produktet såpass annerledes at på et eller annet tidspunkt så er det patenterbart i seg selv. Og da er det veldig viktig å være obs på at hvis ikke du er den som patenterer det, så kan det fort være at det er noen andre som gjør det. Og det er jo noe vi ser stadig vekk.

Det kommer en kunde til oss som har jobbet med et produkt i flere år, kanskje hatt en intern utvikling, men de har tenkt internt at dette ikke er patenterbart. For oss så er jo dette åpenbart. Det er ingen andre som vet om det, men så har kanskje en konkurrent fått nyss om det, sett produktet eller sett prosessen og tenkt «her kan jeg gjøre noen forbedringer».

Kanskje patenterer konkurrenten det som, la oss kalle dem «Kunde A», har jobbet med. Så kommer Kunde A til oss og sier «hva er det som skjer her?».

De har jo patentert noe som er helt åpenbart, fordi de tenker at det er åpenbart. Fordi for dem så er det bare en inkrementell forbedring. Men hvis de ikke har gjort den vurderingen, og sett hva det er som er der ute, så kan det godt hende at det kommer en konkurrent som patenterer den inkrementelle forbedringer og rett og slett blokkerer deg ut fra området.

Axel: Ja, det er jo skrekken. Du gjør et kjempearbeid og forbedrer, og for å sette det litt på spissen: Det finnes en del universiteter i Kina som jobber målrettet med å beskytte og videreutvikle patentprosesser og jobber med å beskytte videreutviklingsmuligheter på forskjellige områder. Det er klart det er veldig kjedelig når du plutselig får den i fleisen. Sorry, men den videreutviklingen den eier du ikke. Og det kan skje.

Henrik: Ja, og dette handler vel så mye om en bevissthet i organisasjonen. At de ansatte er klar over hvilke muligheter som finnes ved beskyttelse av IP. Og at man tar vurderinger, og jeg sier ikke at man trenger å patentere alt, men at man gjør en vurdering. Er det noe vi skal patentere eller ikke, og klarer vi å begrunne det? Så kan du i hvert fall gå tilbake og si at der gjorde vi en vurdering, i stedet for å bli tatt på senga.

Axel: Men hva hvis du driver med utvikling, og så tenker du «jeg har ikke tenkt å patentere det, men jeg kan heller vise det frem til andre». Er det en måte å sikre seg at ikke andre kan patentere det på.

Henrik: Det kommer helt an på i hvilken sammenheng du viser det frem. Hvis du viser det til andre, og har inngått en konfidensialitetsavtale, så kan det være greit. Men, denne konkurrenten kan fremdeles patentere det. Du kan ikke nødvendigvis tro at en konfidensialitetsavtale i seg selv vil beskytte deg.

Axel: Men hva med å publisere det? Hvis du er på en konferanse og snakker på slides om denne løsningen. Da er det vel vanskelig for andre å beskytte det og blokkere din videreutvikling?

Henrik: Ja, en skulle i utgangspunktet tro det. Men de aller fleste presentasjoner er vanskelige å dokumentere i ettertid. Det møter vi på hele tiden. Det er noen som har presentert noe, så er det noen i salen som patenterer det, og så skal du i ettertid bevise hva var det som ble publisert på i presentasjonen. Det er et mareritt. Hvis du bare hadde patentert det en uke før!

OK, det er ikke gratis og koster deg litt penger, men den jobber du kommer til å ha med å ugyldiggjøre andres patent i ettertid. Det er snakk om kostnader som tilsvarer ti-gangeren det å søke patent. Her kan vi se tilbake til denne LEAN-prosessen. Hva er det som egentlig som er det mest kostnadseffektive?

Axel: Nå har vi fått gått gjennom mye bra. Dette er for oss veldig interessant materie, men det er jo også litt tung materie, så vi kan ta en liten oppsummering. De syv områdene vi har vært innom, som vi mener er de mest interessante refleksjonsområdene rundt dette med prosess som konkurransefortrinn er: Punkt én - automatiserte prosesser, hvor man snakker om det å faktisk automatisere prosesser med robotisering, digitalisering osv.

Vi har vært innom prosesser for brukergenererte verdier, og det er jo noe som dreier seg mye om forretningsmodellen og plattformbedrifter i første omgang. Og det er mye vi kan ta grep om og gjøre der. Og så har du fleksible produksjonsprosesser som handler om den stordriftsfordelen man kan få hvor man legger en fleksibel prosess på toppen av en standard prosess.

Så har vi beskyttede prosesser generelt, som også er noe som passer mellomstore bedrifter som tenker på en isolert prosess som man tenker på å beskytte. Vi har LEAN-prosesser, hvor budskapet fra Henrik helt åpenbart er at selv om man skal være LEAN, så bør man tenke proaktivt og ta tak i de viktigste kandidatene og få en vurdering på om man bør patentere.

Så har vi dette med prediksjonsmodeller og datakvalitet hvor vi ser det at med all dataen som er inne i produksjon i dag, så får man også mye data hvor man kan gjøre mye mer. Man kan selge dataen, man kan tjene penger på dataene i seg selv og man kan lage nye forretningsmodeller. Og sist, men ikke minst så er det den vanlig, tradisjonelle med prosessforbedringer, iterative forbedringer, endringer hvor man hele tiden må være obs på det å sikre at man fortsatt har handlingsrom, men også passe på å beskytte videre og ikke tenke at ett patent er nok.

Tusen takk, Henrik. Det var veldig spennende. Takk for i dag!

Les mer om prosess og metode som konkurransefortrinn

Bidragsytere

Henrik Mikael Rode

Siv.ing. - Marinteknikk

Henrik gir råd om IP-strategi, særlig patentering og immaterielle rettigheter innen marin, offshore energi, mekanisk, fornybar og automatiseringsteknologi.

Axel Krabberød

MSc. Marketing og teknologiledelse

Tilbyr strategisk råd rundt forretningsmodeller og IP-strategi, med fokus på flersidige plattformer og teknologi som et strategisk virkemiddel for å endre forretningsmodellen.

Ta kontakt - Bidragsyter

Send en melding direkte til vår konsulent. Skriv gjerne en kort melding om hva det gjelder slik at vår konsulent kan følge deg opp på best mulig måte.

"*" indicates required fields

Hidden
Lagring av data*
Nyhetsbrev

Alle dine opplysninger behandles konfidensielt. Ved å fylle inn skjemaet godtar du også vårt personvernsreglement.

Dette feltet er for valideringsformål og skal stå uendret.