Har Socialdemokraterna gjennom å få registret NORDISKA MODELLEN som varemerke i Sverige oppnådd monopol på begrepet «Den nordiska modellen» og ideologien bak?

Det svenske partiet Socialdemokraterna innga i 2011 en varemerkesøknad for merket NORDISKA MODELLEN. Merket ble av svenske Patent- och registreringsverket (PRV) akseptert til registrering samme år, og registreringen er oppretthold i to instanser etter innsigelser fra Nordisk råd – og saken er også klaget inn for svensk Høyesterett for forvaltningssaker.

Saken har vakt oppsikt. En artikkel i Morgenbladet 30. januar bærer overskriften «Patent på suksessoppskrift». Nordisk råd omtaler selv i pressemelding av 28. januar varemerkeregistreringen som «Patent på Nordiska modellen». Tenketanken Progressiv går enda lenger og tar i et blogginnlegg på progressiv.no varemerkeregistreringen til inntekt for venstresidens eierskap til velferdsstaten. I Socialdemokraternas eget magasin, Aktuellt i politiken, uttaler generalsekretær i Arbeiderbevegelsens nordiske samarbeidskomité Inger Segelström at registreringen vel var «lite snopet för den moderatledda regeringen».

Å blande sammen patent og varemerker er en vanlig feil i dagligtale og i media, men når man skal bringe en varemerkeregistrering inn for høyeste rettsinstans burde det kunne forventes at man setter seg inn i forskjellene mellom en varemerkeregistrering og et patent – og ikke minst hva en varemerkeregistrering faktisk innebærer. Gjør man det, vil man nok se at varemerkeregistreringen ikke er så «snopet» for høyresiden likevel.

Ifølge varemerkelovgivningen gir en varemerkeregistrering enerett til bruk av det registrerte merket i næringsvirksomhet. Videre er det registrerte merket kun beskyttet for nærmere angitte varer og tjenester. Merket NORDISKA MODELLEN er registrert for tjenestene «Undervisning/utbildning; anordnande av handledning/instruktion; underhållning; sport- och idrottsaktiviteter, kulturverksamhet». Så hva vil dette si i praksis?

Vel, for det første er en varemerkeregistrering ikke noe bevis på hvem som «eier» konseptet eller ideologien bak «Den nordiske modellen». PRV har selv uttalt at det i søknadsbehandlingen var helt uten betydning hvem som sto bak søknaden.

Forutsatt at Patentstyret hadde funnet VELFERDSSTATEN særpreget for enkelte varer eller tjenester, kunne undertegnede, eller hvem som helst andre, fått varemerkeregistrert dét begrepet, uten at historien dermed måtte omskrives.

«Hverken Høyre, Arbeiderpartiet eller Venstre ville fått patent på Velferdsstaten», uttalte Stein Kuhnle, professor ved Universitetet i Bergen, på en Civita-debatt i 2011. Det har han nok rett i. En varemerkeregistrering kunne imidlertid vært oppnåelig for alle tre.

Videre gir en varemerkeregistrering ingen enerett til å omtalte begrepet, skrive artikler om det, diskutere det, avholde foredrag om det, eller for den saks skyld, påberope seg ideologien bak begrepet. Hvem som helst, også politiske meningsmotstandere, står fritt til å benytte begrepet i slike sammenhenger.

Det Socialdemokraterna kan hevde enerett til er bruk av merket som kjennetegn ved næringsmessig tilbydelse av tjenestene omfattet av registreringen. Dersom de ønsker å starte opp et kommersielt undervisningstilbud har de enerett til å kalle denne skolen NORDISKA MODELLEN. Dette hindrer imidlertid ingen andre skoler å avholde forelesninger eller tilby kurs om Den nordiska modellen.

Videre har Socialdemokraterna enerett til å starte for eksempel danseskoler, fotballturneringer eller teater under navnet NORDISKA MODELLEN. Jeg tenker høyresiden lever godt ved å velge et annet kjennetegn dersom de skulle starte slik virksomhet.

Så hvorfor dette oppstyret rundt noe som har en så snever betydning? Sannsynligvis bare manglede forståelse for innholdet i en varemerkeregistrering.

(saken er også publisert i Dagens Næringsliv, mandag 23. februar 2015)

 

New call-to-action