Axel: Velkommen til nok en bransjeprat! I dag har jeg med Andreas Werner. Han er ingeniør og jobber mye med et tema vi skal innom i dag. Vi skal snakke om industri 4.0 og hvilke teknologier som går inn under denne paraplyen, litt refleksjoner rundt hva det er og hva det innebærer å investere i industri 4.0-teknologi, samt hvordan man kan få det til å bli et vedvarende konkurransefortrinn på sikt ved hjelp av en god IP-strategi. Her kommer vi både til å ta oss tid til å forklare hva teknologien er, gi noen eksempler, men også reflektere litt rundt hva vi pleier å fokusere på. Hvilken tilnærming vi har når vi snakker om de ulike teknologiene.

Lytt til bransjepraten "Industri 4.0 som konkurransefortrinn" her:

1. Tingenes internett (IoT)

(1:05)

En av de første tingene alle tenker på når vi snakker om industri 4.0-teknologi er Internet of Things. Alle disse duppedittene og sensorene der ute. Kan du gi oss en liten intro eller refleksjon rundt det?

Andreas: Internet of Things handler jo om sensorikk som er koblet sammen. Hvordan man kan bruke alle disse dataene som er koblet sammen til blant annet automatisering, oppvarming, lys, styring av bil-ladere, styring av strøm. Skal jeg sette ned temperaturen på varmekablene nå, fordi nå kjører kjøleskapet mye, akkurat nå trenger jeg å varme opp vann i varmtvannsberederen, jeg må kanskje spare strøm et annet sted. Eller så er det større system som for eksempel rundt biler, men det dreier seg rundt de sensoren som snakker med hverandre.

Axel: Her tenker jeg at det kommer veldig mye fra mange forskjellige hold. Hvordan klarer vi å dele opp denne elefanten?

Andreas: Da ser vi på hvor du ligger i tjenestestrømmen. Er du en produsent av en IoT-device så vil vi se på IoT-devicen. Se på hvordan den måler. Hva slags kommunikasjonsprotokoll har den? Hvordan snakker den med andre enheter? Hva gjør den? Da vil vi se på ting som patenter, eller for den saks skyld utseendet. Design på en sensor. Den står jo hjemme hos folk ofte, noen ganger er det skjult, noen ganger er den synlig. Men hvis de er synlige så vet du hvem som har levert den hvis den har et litt kult utseende.

Så har du den andre siden som bare kjøper sensorer, som har funnet lure måter å bruke sensorene på. Da er det dataene dine som kanskje er viktig. Du kan kanskje tenke deg å bare leie ut sensorer eller gi bort sensorer, bare for å få data. Da er det avtaleverket rundt som er viktig.

Axel: Jeg tenker på alle de mulighetene det gir. Jeg har jobbet i telecom tidligere, og for mange år siden snakket man om proaktiv kundeservice. Men i dag er jo IoT drømmescenarioet på proaktiv kundeservice. Nå kan du for eksempel som en leverandør av frysere ha en sensor i fryseren. Med en gang temperaturen øker i fryseren og en ser at det kan være noe galt, så gir man beskjed til reparatør-selskapet som kan komme og si «unnskyld, men jeg tror det er noe galt med fryseren din» før du selv vet det.

Samme med støvsugerne som sender en beskjed til leverandøren, som sender nye støvsugerposer fordi du kommer til å bli tom snart. Det er veldig mange aktører i denne verdikjeden, og det er lett å konkludere med at det er mange virkemidler man kan bruke for å beskytte dette konkurransefortrinnet ved å bruke sensorer. Det er et spennende område.

Andreas: Absolutt. Som nevnt, noen ganger er det kommunikasjonsprotokoller, kryptering, dataoverføring og utseende. Andre ganger kan det være å ha kontroll på dataene.

Axel: Ja, og disse sensorene kan jo virke som det er veldig standard nå i dag. Det har vært så mange år, men det er klart de skal brukes til veldig mye forskjellig. De skal tåle ulike temperaturer, de skal være store og små, de skal kunne passe til forskjellig andre bruksområder. Det er fortsatt innovasjon innenfor dette og, men mye som er standard der. Da dreier det seg mer om andre elementer i den verdikjeden som man kan ta tak i.

Les mer om nye forretningsmodeller med industri 4.0.

2. Kyber-fysiske systemer (CPS)

(5:50)

Axel: Når man begynner å bruke industri 4.0-teknologi opp mot fysiske enheter, så blir det sånn at man gjerne lager kyber-fysiske systemer. Og det er jo neste type teknologi vi ser er i ferd med å komme mye av. Kan ikke du si litt mer om det, Andreas?

Andreas: Da er det jo ofte knyttet til et system hvor det i enda større grad har en tilbakekobling. I mange IoT-devicer er det en-veis, den sender ut informasjon, som kanskje kobles mot et annet system. Mens i kyber-fysiske systemer må du ha den tilbakekoblings-sløyfen, slik at du bruker sensorikken til å kontrollere ting. Men samtidig er det systemer som kan være kritiske, så du må på en måte ha en automatisk tilbakekobling. For eksempel slik som i bilsystemer, medisinsk overvåkning på sykehus, eller prosess-styringssystemer for den saks skyld. Robotikksystemer.

Igjen så er det litt som vi snakket om tidligere, hvor vi er i verdikjeden vil påvirke hva vi ser på og hva du som leverandør gjør og bør tenke på. Er det algoritmene, programvaren og innsamling av data som er din greie? Ønsker du å bruke det til analyse senere? Eller ønsker du å optimalisere bare din veldig gode robot eller gode autonome bilstyringssystem?

Axel: Ja, det som kan virke litt avansert. Hvordan kan man få konkurransefortrinn ved å bruke kyber-fysiske systemer?

Andreas: Du kan jo tenke deg at du i et robotstyringssystem ser på dataene, enten dine egne data eller andres, som for eksempel bruker dine roboter og dine styringssystem. At du kan få bedre treffsikkerhet på vurdering av servicebehov, prediksjon av vedlikehold og den type ting. Eller så er det jo å ha systemene. Er du først ute med systemene er det også du som vil få mest data på hvordan systemet fungerer i praksis. Du vil være den som kan lære mest. Det å få tilbake data fra systemene er viktig både for produsenten av kyber-fysiske systemer så vel som brukeren av det.

Axel: Jeg vil jo tro at i sånne systemer i dag, som ofte blir en ganske stor verdikjede, mye logikk, både grensesnitt mellom fysiske ting og data, da vil det være flere partnere inne i bildet.

Andreas: Ja, da er det veldig viktig at når man skal se på dette, er å definere hvor god kontroll man har over produktet sitt. Jobber du for eksempel i et egenutviklet, lukket system så kan du kanskje klare deg med å holde ting hemmelig. Det er mye lettere å holde ting hemmelig fordi du har full kontroll over din egen infrastruktur. Du vet kanskje hva slags data som går inn og ut, men ingen vil klare å finne ut av det. Da er forretningshemmeligheter og den type ting veldig viktig. Hvis du begynner å flytte systemene, enten flytte systemene fysisk ut, eller begynner å gi større tilgang til datasystemene for eksempel. Eller gir ut data til tredjepart, da må man tenke litt annerledes. Da er det kanskje på tide å tenke på patenter.

Axel: Hva patenterer du da?

Andreas: Da patenterer du fremgangsmåte, altså metodikk. Man sier at programvare som sådan ikke er patenterbart, og det stemmer. Men hvis man ser på programvaren slik som vi gjør, ikke som bare linjer med kode, men på en måte noe som gjør noe. En fremgangsmåte med funksjon. Så kan metodikken patenteres. Den kan skrives på mange forskjellige språk, uten at det endrer funksjonen. Så der er det lurt å tenke patent og ikke bare opphavsrett, selv om det også er en viktig del av det man har med programvare.

3. Augmentert realitet (AR)

(11:04)

Axel: Kyber-fysiske systemer er jo ganske avansert, og det blir veldig sånn abstrakt. Men vi kjenner veldig godt til neste type industri 4.0-teknologi. AR, eller augmentert realitet.

Andreas: AR dreier seg jo om å gi et nytt grensesnitt. Du kan se på augmented reality, du kan også se på virtual reality ,som havner i samme bås. Augmented er jo at du legger noe visuelt, noe dataanimert, over den virkelige verden. Det kan endre måten vi navigerer på, gir tilbakemelding på, hvordan vi produserer ting og det kan også brukes til underholdning.

Pokemon Go for eksempel, eller disse appene som viser når du skal hente en pakke. Så kan du se hvor stor pakken blir på et bord. Kanskje ikke den største oppfinnelsen, men det er bare starten på hvor vi er hen. Og briller som brukes i produksjonsprosesser, hvor en operatør kan ha briller på som tar bilder av det han gjør, så kan den si nå skal du ta den delen der og putte den der. Man trenger ikke slå opp i en manual hele tiden, man kan ha manualen visuelt på. Så det er mange muligheter.

Axel: Det løser et problem. Er det mulig å patentere det? Det en AR gjør kan jo nettopp være det å forenkle ting, tilgjengeliggjøre informasjon i kontekst av det du holder på med, og så videre. Hvilke muligheter har man til å ta eierskap om man finner på noe lurt der?

Andreas: En av tingene som er åpenbart er jo produsenten av brillene. Det er jo greit, det er jo en fysisk ting som kommuniserer slik som vi har diskutert tidligere. Hvis du lager et system som får noe til å skje i den fysiske verden, som forbedrer noe i den fysiske verden, så er det en av tingene som kan beskyttes blant annet med patent.

Axel: Ja, du har jo Pokemon Go for eksempel. De er kanskje den største eksponenten til å virkelig utvide bruken av denne teknologien. De har tatt patenter på en god del av de tingene de har gjort der.

Andreas: Ja, så er det jo en del som typisk har gått på dette med produksjon. Hvor du får en forbedret produksjon, raskere, sikrere.

Axel: Det er mye brukt til opplæring, følge HMS og litt sånne ting. Det er jo en sånn teknologi som man lett forstår hvordan man kan bruke i større grad. Det blir vel relevant å på en måte tenke bruk av flere virkemidler for å beskytte sånne typer teknologier. Du har det visuelle med design, hvilke problemer du løser på patent, bygger kanskje et konsept rundt det som du ønsker å markedsføre.

Andreas: Ja, her er typisk et sånt sted hvor varemerket kommer inn som en viktig del av tingene. Det som er viktig, et litt sånn nytt område, er å se hvilken forretningsmodell du har. Og hvor du har tenkt deg. Hvor ønsker jeg ikke at konkurrentene mine skal gå? Kanskje noen ganger i enda større grad enn hvor er jeg nå. Hvis du vet ‘hvor er jeg nå’ og hvor vil jeg, så hvis du begynner å tenke på å beskytte dit du vil, så kan du styrke posisjonen din ganske godt uten å være redd for at alle andre skal innovere på mine innovasjoner.

Axel: Ja, for det er jo ikke så lett å se inn i glasskula hvor man vil gå med denne nye teknologien. Så hva pleier du å si til kundene dine når de kommer med en løsning i forhold til fremtidsaspektet.
Andreas: Vi prøver jo å få lurt ut av de om de har tenkt på noen andre bruksområder. Så er det jo for vår del, vi er jo alle sammen teknologiinteresserte, så vi begynner jo ofte å male litt i hodet vårt og. Er det virkelig bare det her du kan bruke det til? Det kan hende det er noe annet også.

Axel: Vi har jo et veldig stort miljø her i Onsagers, så du er jo heldig som får lov til å jobbe veldig avgrenset med disse teknologiene. Du får jo et ganske bred erfaringsgrunnlag siden du jobber med mange forskjellig bruk av disse teknologiene, så sånn sett kan man jo håpe at sånne rådgivere som dere gir litt inspirasjon til hvordan man kan bruke produktet og videreutvikle det også. Jeg synes det er en viktig rolle dere har.

Andreas: Ja, det er en viktig del av jobben. Ikke nødvendigvis at vi finner ut av det selv, men å hjelpe de vi jobber med å tenke ut andre bruksområder.

Axel: Dere har jo en ganske utvidet kontekstuell forståelse for teknologien og bruksområdet og hvordan man løser problemer på mange forskjellige måter. Dere har jo en ganske god oversikt over landskapet. Men det må jo være et ganske vanskelig landskap å få oversikt over rent sånn rettighetsmessig, siden det er så mye ulik teknologi man kombinerer her?

Andreas: Ja, da må man gå inn å se på de forskjellige aspektene. Det er jo mulig å avgrense det. Igjen, da er det litt basert på hvor man er i verdikjeden.

Les mer om simulering og kyber-fysiske systemer.

4. Additiv tilvirkning (3D-printing)

(17:30)

Axel: En annen ting som har vært populært er dette med 3D-printing, eller additiv tilvirkning. Det er jo noe som industrielt har blitt brukt ganske mye de siste årene, og som skaper en del spennende konkurransefortrinn. Men man ser jo for seg at dette må jo være ganske vanskelig å gjøre noen grep med sånn rent IP-strategisk for å beskytte.

Andreas: Ja, det er et ganske interessant område og det er så interessant at man ikke har helt klart juridisk hvor man kommer til å ende hen. Så her følger jo vi med, ser hva som skjer juridisk. Det som man ser er at med 3D-printing kan man skanne et produkt og lage et helt identisk produkt. Så kan du tenke deg nye type produktmodeller eller salgsmodeller.

Hvis du har funnet opp en veldig smart ting, så trenger du kanskje ikke å produsere den selv. Du kan selge CAD-filen eller produksjonsfilen til noen som kan produsere den. Foreløpig har jo ikke folk avanserte 3D-printere hjemme, så du kan tenke deg å sette opp en detaljbutikk, à la et sånt pick-up-point, hvor du sender den dit og så får du plukket den opp der. Men det gir jo nye utfordringer.

Axel: Industrielt er de godt i gang med å bruke 3D-printing for å effektivisere logistikk og produksjon. Hva slags grep gjør de?

Andreas: Der er det litt av det samme, en av de tingene du kan gjøre hvis du selger en komponent, er at du når du selger komponenten kan du ha en salgskontrakt som forbyr reverse engeineering. Det gjør at de som kjøper den ikke har lov til å skanne den og printe den selv. I andre settinger er det å ha avtaler som tillater produksjon, da kan man si «du har lisens til å produsere et visst antall». Litt slik man ellers gir lisenser.

Axel: Ja det er jo litt slik med reservedeler til fly og biler, og så videre, som i stedet for å produsere det sentralt så produseres det på flere steder rundt omkring. Med en titanprinter eller noe sånt. Denne CAD-filen som gjør at du kan printe, hvordan beskytter man den? Kan man ha det som forretningshemmelighet eller kan man gjøre noen grep for å forhindre at den blir sendt videre til andre?

Andreas: Dette handler om mye av det samme som software egentlig, og fildeling. Det blir på en måte på avtaler og opphavsrett.

Axel: Den som hadde funnet opp noe slik at man kan beskytte det rent fysisk, så hadde det vært en stor fordel.

Andreas: En ting som er sagt er at hvis du har et patent på et produkt, uavhengig av hvordan den kopieres eller lages, så har du fortsatt patent på det produktet. Da kan du ikke gjøre det uten å bryte patentet. Du kan fortsatt ha den rettigheten, den dekker ikke privat bruk, men for eksempel, som vi snakket om tidligere, en butikk som printer for folk vil være innenfor patentbeskyttelsen. Samme med industriproduksjon, da gjør du det for en økonomisk vinning.

Axel: De som printer ting hjemme, på hjemmeprinteren sin, de er vanskelig å fange opp.

Andreas: De er vanskelige å fange opp.

Les mer om 3D-printing og IP-beskyttelse.

5. Autonome roboter

(22:03)

Axel: En annen ting vi ser mye innenfor industri, hvis vi holder oss der, det er jo autonome roboter. Opprinnelig var man redd det skulle ta arbeidsplassene til folk. Det har jo en veldig utfyllende rolle ser man jo nå, det gjør at man kan automatisere og produsere mer fleksibelt. Her er det jo sikkert verdikjeden du er fra igjen, om du leverer logikken bak eller selve roboten eller er den som kjøper roboten. Hvis jeg er fra de tre forskjellige gruppene, hva er ditt råd til dem?

Andreas: Er jeg en produsent av roboter så ville jeg sett på patenter og design. Og styringselektronikken for roboten. Men disse er jo gjerne koblet i et større styringssystem. Hvordan de fungerer i det systemet, der har du noen som vil se på management-systemet. Men det vil også være nyttig for produsenten av roboten å få kunnskap om.

Axel: Ja, den er litt tricky. Hvis jeg var produsent og solgte roboter så ville jeg gjerne hatt data om hvordan den fungerer og hvordan den kan optimaliseres. Så jeg kan gjenbruke den innsikten andre steder. Men det er sånt man regulerer i avtalen.

Andreas: Ja, det regulerer man i avtaler.

Axel: Men hvis jeg investerer i autonome roboter. Hvilke muligheter har jeg til å bruke det som konkurransefortrinn og lage noe IP som knytter seg til det?
Andreas: Da er det jo, hvis du finner en ny måte å lagre ting på. Eller en ny måte å sette opp en produksjonslinje på, som gir raskere produksjon. Een ny måte å bruke robotene på.

Axel: Så du kan bruke prosess?

Andreas: Ja, prosess. Fremgangsmåte, metode, metodikk. Hvordan disse gjør ting mer effektiv, hvordan kan du utnytte, ikke bare robotene. Hvordan kan du utnytte menneskene som jobber med robotene bedre. Samspillet. Da kan du la robotene gjøre de mest monotone, tunge operasjonene som kanskje er vanskelig for mennesker og sliter ut folk. Så kan du bruke folk mer optimalt.

Axel: Men hva med denne kunnskapen, hvis man investerer i en robot. En autonom robot i produksjon. La oss si jeg har et møbelfirma hvor jeg vil investere tungt i autonome roboter. Jeg må jo opparbeide enormt mye nyttig kunnskap. Hvordan kan jeg sørge for at den kunnskapen blir et konkurransefortrinn for meg?

Andreas: En av de viktige tingene der som produsent er det vi ofte kaller forretningshemmeligheter, know how, sånne type ting hvor du passer på at en del av disse elementene i prosessene din er hemmelig. Fordi det er den sammensatte kunnskapen, mer enn de separate elementene, som er viktig. Her er det viktig, for å ta ordentlig eierskap til disse forretningsmodellene eller forretningshemmelighetene, å ha avtaler som passer på at de ansatte ikke tar med seg dette noe sted. Og dokumentere at du har denne kunnskapen. Slik at du senere kan si at den kunnskapen hadde vi på et tidspunkt.

Axel: En typisk forlenging av den problemstillingen er jo klassisk. Hvis jeg er leverandør av roboter til en møbelfabrikk, så kjøper møbelfabrikken roboten, men jeg har tenkt å selge den roboten til flere møbelfabrikker. Da er spørsmålet, hvis man tar på seg hatten som møbelfabrikk-eier som har kjøpt roboten. Jeg har ikke lyst å gi fra meg den kunnskapen jeg får med å tilpasse roboten. Jeg vil bruke den på en smart måte, og optimalisere bruken av den. Jeg har ikke lyst å gi kunnskapen tilbake til leverandøren, for da deler han bare med andre. Kan man regulere det på noen måte?

Andreas: Ja, det kan man jo regulere i avtaler. På samme måte ville typisk leverandøren ønsket det motsatte, at han gjerne vil ha informasjon om hvordan ting fungerer. Det må man lese grundig når man inngår sånne avtaler. Og en ting som er viktig der er jo nettopp det at du kan risikere å gi fra deg konfidensiell informasjon til robotleverandøren. Hvis du ikke passer på. For eksempel i prosess-systemer så vil den lære alle prosessene etter hvert.

Axel: Her tenker jeg at det må være litt gi og ta. Men hvis du sier at det er den som kjøper eller investerer i roboten som tross alt er kunden her. Det må være en slags anbefaling til de som har tenkt å investere i roboter, eller autonome robotersystemer, at de må tenke at de sitter med første forhandlingskortet her og si at vi har ikke lyst å dele for mye sensitiv informasjon med leverandøren. For da vil det gjøre det mye enklere for konkurrenter når de investerer i det til å komme på samme nivå som oss.

Det er det nok mange som ikke tenker på i det hele tatt, at de skriver under en avtale og så vet de egentlig ikke at dataene de nå leverer til leverandøren hjelper de å optimalisere og gjøre det enklere for neste som bruker denne roboten. Dette er jo det mye av juristene hos oss jobber med, avtaleverket i forhold til dette har blitt veldig sentralt.

6. Skytjenester (SAAS, IAAS, PAAS)

(28:38)

Axel: En annen ting som er et veldig viktig område som dreier seg mer om forretningsmodell, det er dette med cloud computing. Hvor man kan hente ut ressurser fra skyen rett og slett. Da begynner vi å snakke veldig i den digitale sfæren, men fins det fortsatt grep å ta der i forhold til IP?

Andreas: Absolutt, det gjør det. Det å flytte en tjeneste som du har på en server i dag, en fysisk server i selskapet ditt eller et annet sted, ut i skyen. Det er ikke noe som er patenterbart på noe som helst vis i utgangspunktet. Men når man gjør det vil man ofte også gjøre en del tilpasninger for å styre lastbalansering, datasikkerhet, trafikkhåndtering, en del av disse tingene der. Der kan man se på patenter. Egenutviklede kommunikasjonsprotokoller for kryptering kan være et element i en skybasert forretningsmodell. Og ikke minst styre tilgang til de dataene som genereres rundt omkring, for andre tilbydere.

Axel: Ja, dette dreier seg litt om tilgjengelige ressurser i skyen. Det er en sånn ressurstilgang som man aldri har hatt før, enten det er ren kapasitet i forhold til å beregne ting eller simulere ting, eller ren informasjon/data. Det er jo gjerne også et veldig sammensatt bilde her, at man trenger data både herfra og derfra, de og de ressursene fra det og det, og så kombinerer man det og lager sin forretningsmodell. En tjeneste, for eksempel. Jeg tenker den kombinasjonen av ulike ressurser, det må jo også være noe man kan klare å lage et beskyttelseskonsept rundt?

Andreas: Ja, det er det jo. Litt avhengig av hvordan man setter det opp selvfølgelig. Mange av disse skytjenestene som finnes, de tilbyr faktisk en del av disse tjenestene, så du trenger de jo ikke selv lenger. Du får bare tilgang til masse data. Men hvordan du bruker den dataen du henter inn, hva du lærer av den, for eksempel med AI og maskinlæring. Det er også sånne ting som hvordan du setter opp læringsstrukturer av dataene. Hva dette eventuelt kan brukes til er jo også en ting hvor man kan se på patenter.

Eller så kan man se på andre ting. Eksempelvis kan du tenke deg at du samler inn bildedata til noe, satellitt-bilder for eksempel. De har du jo opphavsrett til. Det er en jobb å hente inn disse bildene. Databasen med bilder har en verdi, både for deg og kanskje også for andre. Så kan du tenke deg at du lager en algoritme eller en metodikk for å lage 3D-modeller av et kart. Basert på det er det jo en AI-plattform eller en maskinlæringsplattform. Da har du på en måte en modell, da er du innenfor patent-sfæren.

Og så vil du kanskje ha brukere som bruker disse 3D-modellene som du har laget ut av 2D. Så finner de feil, og du ønsker at de skal gi tilbakemeldinger om feilen for å forbedre din modell. Da brukeravtalene til de som bruker tjenesten viktig, at du har lov til å bruke den tilbakemeldingen du får fra dem til å forbedre tjenesten. Og selge den til andre. Det er flere lag der.

Axel: Det som er interessant synes jeg, og som jeg tror mange ikke vet, er at veldig mange av disse heldigitale tjenestene kan ende opp i en fysisk eller en simulert løsning. Det går faktisk an å ta grep for å beskytte.

7. Simulering

(33:38)

Axel: Apropos simulering, det er siste punkt på lista i dag. Det er jo på en måte for de viderekommende, som har begynt å få god datakvalitet og har jobbet med data over tid. De kan nå begynne å bruke data til å lage simuleringsmodeller. Hvilke muligheter åpner det opp, Andreas

Andreas: Det gir mange muligheter. Spesielt med å forbedre systemer og kunne teste ut ting uten å fysisk sette ting ut. Du kan teste ut ting før du gjør det. Eller samtidig, digital tvilling for eksempel. Dette er et sånt område hvor det foreløpig er best velegnet for avtaler. Det er noen muligheter her også for patenter.

Hvis simuleringen kan kobles opp mot effekt i den fysiske verden, for eksempel økt sikkerhet i et offshore skip, fordi du bruker en virtuell tvilling som gir en prediksjon på at nå kommer det snart til å skje noe. Skipet ditt er feillastet for eksempel, nå er det store bølger. Nå må du foreta noen grep. Det er sånne ting som er tydelige. Mens på andre områder innenfor dette med simulering har det gått litt sånn frem og tilbake i vurderingene av patentmyndighetene. Er det bare en matematisk modell eller er det faktisk noe mer. Dette er et av de områdene som fortsatt er uavklart juridisk, og som vi følger med på.

Axel: Dette med matematiske modeller er jo interessant fordi vi har jo selv sett at det er folk som har funnet på ting og gjør ting smarte ved å kalkulere det frem. Og bruker simulering. Som innebærer en endring, som også gir en effekt, men som oppfattes som en matematisk modell. Dette er typiske områder man antageligvis vil se mye mer av, siden simulering kommer til å bli mer eller mindre standard etter hvert. At man simulerer det meste.

Jeg tenker også dette med digital tvilling. Det er jo på en måte en kopi av en virkelighet, kan man ikke da tenke at man kan beskytte virkeligheten? Hvis man får en innsikt i den digitale tvillingen, som gjør at man kan gjøre en endring i den fysiske virkeligheten?

Andreas: Jo, det er jo litt med dette med i patentverden, matematiske modeller er ikke patenterbare. De skal kunne brukes til alt mulig rart. Men den spesifikke bruken av en matematisk modell, en spesifikk funksjon, for eksempel i en simulering som oppnår en spesiell teknisk effekt som vi kaller det i den virkelige verden, er foreløpig patenterbart.

Det kan godt hende at dette er et område hvor mer kommer til å bli patenterbart i fremtiden, så her bør man være litt proaktiv og tenke dette er et skifte som går i retning av at mer kommer til å bli patenterbart. Men det vet man jo ikke, men her bør man ta grep nå fordi det er uavklart rett og slett.

Axel: Jeg tenker at de som sitter i en slik problemstilling som vi har snakket om nå, de burde gå til dere som jobber mye med det. For det å få gjennomslag for en matematisk modell i en sånn simuleringssammenheng, det er nok en longshot, men jeg tenker at jo mer erfaring du kan putte bak jo større sannsynlighet er det for å få noe igjennom. Vi kunne jo sittet og snakket om disse nye teknologiene i timevis, men som en kort oppsummering:

Industri 4.0 er jo på en måte den nye trenden. Spesielt innenfor produksjonsbedrifter så investeres det mye i dag i industri 4.0-teknologi. Det mange kanskje ikke tenker så mye på er at ved å ha en IP-strategi, så kan man sikre denne investeringen. Vi har bare skrapet overflaten i denne samtalen. Men jeg tenker at, gjør man investeringer må man alltid tenke; kan jeg sikre denne investeringen og sørge for at den blir et mer eller mindre vedvarende konkurransefortrinn?

Det er jo det vi driver med. Vi ønsker å være med å støtte opp under investeringene, og sørge for at de blir vedvarende konkurransefortrinn. De teknologiene vi har vært innom i dag har jo vært tingenes internett, kyber-fysiske systemer, augmentert realitet (AR), additiv tilvirkning (3D-printing). Og så har vi vært innom autonome roboter, skytjenester og simulering. Og dette er veldig bredt, men det er også veldig mye som er overlappende.

Det er som vi var inne på i stad, det som er det viktigste er å se hvilken del av verdikjeden man er i. Er man produsent, kjøper man det inn, er man i en eller annen tredjepartsrelasjon i forhold til data for eksempel. Det er forskjellige roller her. Alle har sine innfallsvinkler på det, det er jo et utgangspunkt.

Det andre er at i en IP-verktøykasse i dag så er det ikke bare patent. Langt ifra. Spesielt innenfor dette her så er det mye mer som kan reguleres med avtaler, ved å dokumentere ting, forretningshemmeligheter og opphavsrett. Det er en kombinasjon av det som gjør at man skaper et vern om konseptet. Det er det det dreier seg om. Det dreier seg ikke om tommel opp eller tommel ned, men det er rett og slett en helhetlig strategi. Det er sånn jeg oppfatter det.

Andreas: Ja, godt oppsummert. Som vi har diskutert kort tidligere, så er det avtalene, patentet kanskje, for de som er produsenter, kontroll på dataene. Både de du gir fra deg og de du tar imot. Og verdiene i dataene. Det er veldig, veldig viktig. For noen systemer så er jo verdien av dataene alt. Mens IoT-devicen kanskje ikke er verdt noen ting. Så det er dataene de får inn som er hele verdien. Og så er det jo viktig å huske at bare fordi ting er en programvare så betyr det ikke at alt er kjørt. Det er mange grep man kan ta der også.

Axel: Ja, til slutt vil jeg si at industri 4.0, det mest spennende for min del, som er mer kommersielt rettet, det er at det byr på så mye mer spennende muligheter innenfor forretningsutvikling og forretningsmodell. Man kan gå fra å tilby et produkt eller tjeneste, i stedet for å ha en transaksjon så kan man ha gjenkjøp. Man kan tjene penger på bi-produkter fordi man får interessante data eller andre ting som andre ikke kan vite. Det finnes enormt mye muligheter når man går inn og bruker denne teknologien. Som sagt, vi kunne snakket lenge om dette i dag. Tenker at det får holde for i dag. Takk for praten!