Miljø

EUs nye bærekrafts-taksonomi vil påvirke innovasjon og IP-strategi

EUs taksonomi for bærekraftig finans er et felles klassifiseringssystem som definerer hvilke økonomiske aktiviteter som er bærekraftige. Norske foretak bør sikre at bedriftens innovasjons- og IP-strategi tilpasses den nye taksonomien.

19. april 2021

Taksonomien er et resultat av EUs pågående arbeid med bærekraftig finans (Forskrift (EU) 2020/852), og er ment å skulle bedre investorers beslutningsgrunnlag og bidra til bedre fungerende markeder for bærekraftige investeringer. Taksonomien skal bidra til å etablere en felles forståelse for bærekraft, i tråd med Paris-avtalen og FNs bærekraftsmål.

Målet er at det skal bli enklere å skille bedrifter som driver med «grønnvasking» fra reell bærekraftig drift. Selv om kun finansnæringen er omfattet foreløpig, vil dette også umiddelbart ha implikasjoner for de fleste bedrifter. I første omgang fordi det er enkeltselskaper som inngår i mange av de finansielle produktene som selges av finansinstitusjoner, for eksempel i ulike fond.

Seks bærekraftmål fra EU

Taksonomien vil i tillegg bidra til å gjøre det enklere for kunder og forbrukere å velge bærekraftige tjenester og produkter. EUs taksonomi er en liste over teknologier og bransjer som vurderes som bærekraftige til investeringsformål. En aktivitet må bidra positivt til minst ett av EUs miljømål, uten å bryte med noen av de andre fem punktene. De seks miljømålene er:

  1. Begrensning av klimaendringer
  2. Klimatilpasning
  3. Bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og marine ressurser
  4. Omstilling til en sirkulærøkonomi, avfallsforebygging og gjenvinning
  5. Forebygging og kontroll av forurensning
  6. Beskyttelse av sunne økosystemer/biologisk mangfold

Innføring av bærekraftrapportering (TCFD)

Taksonomien skal i prinsippet gjelde for alle finansielle produkter. Det kommer etter hvert også krav om at store børsnoterte selskaper (> 500 ansatte) må rapportere om hvor stor andel av selskapets omsetning og investeringer som kan klassifiseres som bærekraftige i henhold til taksonomien.

For å kunne oppfylle sine forpliktelser etter offentliggjørings-forordningen og klassifiserings-forordningen, er finansmarkedsdeltakerne og finansrådgiverne avhengige av at selskapene de har investert i offentliggjør nødvendig informasjon i sin ikke-finansielle rapportering. Dette kan for eksempel gjøres i «Taskforce for Climate-related Financial Disclosures» (TCFD), som nå er i ferd med å etablere seg som en standard, og som er å finne hos alle de store leverandørene av ESG- og klimadata til finansnæringen.

Norske primærnæringer ekskludert

De første sektorspesifikke tekniske screening-kriteriene i den nye taksonomien er lagt frem. Norges olje- og gassindustri er ekskludert (Artikkel 19 (3)). Dette kan få store konsekvenser for en fossilavhengig nasjon som Norge. Shipping, havbruk og fiske er ikke inkludert med egne kriterier.

Taksonomiens behandling av olje og gass er streng. Det er innført et eksklusjonsprinsipp overfor alle fossile energikilder. Dette innebærer at alle olje og gass-investeringer og -prosjekter vurderes som ikke bærekraftige. I tillegg er alle økonomiske aktiviteter som indirekte bidrar til olje og gass-prosjekter også ekskludert.

Shipping, fiske og havbruk er som nevnt ikke tatt inn i taksonomien enda. Det er verdt å merke seg at taksonomien gjelder for aktiviteter, ikke selskaper, men EU vurderer å utvide taksonomien til å også inkludere en liste over ikke-bærekraftige selskaper, en såkalt «brun liste».

Mulig for forurensende sektorer å bevege seg i en grønnere retning

Det er verdt å merke seg at taksonomien også omfatter økonomiske aktiviteter som fortsatt påvirker miljøet negativt, men hvor disse økonomiske aktivitetene reduserer den negative effekten vesentlig. Dette vil gjøre det mulig for forurensende sektorer å bevege seg i en grønnere retning. Kriteriene under hvert av de seks punktene etablerer også klart at teknologi og aktivitet som bidrar til at andre selskaper kan oppfylle kriteriene, er å anse som «grønne». (Se f.eks. Artikkel 10(1) i forskriften.)

Det vil si at selskaper som utvikler og tilbyr denne teknologien vil oppfylle kriteriene, ikke bare selskapene som kjøper og benytter denne teknologien. Her kan det ligge store muligheter for norske teknologiselskaper. Selv om dette er uavklart så langt, så kan det tenkes at norske selskaper i leverandørindustrien, som leverer teknologi til oljebransjen, kan kvalifiseres som «grønne» bedrifter. Dette dersom deres teknologi bidrar til å gjøre oljebransjen mer miljøvennlig og i overenstemmelsene med kriteriene under taksonomien.

Det samme kan være en mulighet for underleverandører til andre uavklarte bransjer, slik som shipping og oppdrett, dersom disse også skulle bli unntatt senere.

Innovasjon og IP-strategi må tilpasses den nye taksonomien

For å komme i forkant av denne utviklingen, og for om mulig å redusere risikoen for at norske teknologiselskaper havner på den «brune listen», bør det tas grep nå. Bedrifter bør vurdere i hvilken grad investeringer og FoU må justeres for å tilfredsstille kriteriene i taksonomien. I tillegg kan det være verdt å se på hvordan man beskriver utviklet teknologi, for eksempel ved beskyttelse av denne i patenter. Taksonomien gir klare begrensninger, men også en klar retning på ulike teknologier.

For å sikre at etterlevelse av kriteriene kommer tydelig frem i beskrivelse av egne IP-aktiva, f.eks. patenter, bør disse formuleres med dette som et nytt formål. Herunder vil det også være naturlig å se på hvilke økonomiske aktiviteter som er registrert for ulike produkt-varemerker, slik at disse også dekker fremtidige anvendelser av teknologien på områder som er i overensstemmelse med kriteriene i taksonomien.

Etterlevelse av taksonomien vil nødvendigvis også kunne føre til endringer i markedsføringsstrategi og bygging av omdømme for å sikre at selskapets økonomiske aktivitet oppfyller kriteriene for sin bransje.

De seks nye bærekraft-kriteriene bør derfor være en del av utvalgskriteriene i bedriftens innovasjonsarbeid. På denne måten unngår man å bli utestengt fra tilgangen på kapital, gjennom å ikke oppfylle kriteriene eller havne på brunlisten i EUs taksonomi. Næringsutvikling som bidrar til klimaomstilling og tar ned eget miljøavtrykk vil bli vinnerne i EUs kapitalmarkedsunion. Norge som nasjon må nå kapitalisere på vår kunnskap og innovasjonsevne.

EUs taksonomi skal gjelde i EU fra januar 2022.

Bidragsytere

Henning A. Johansen
Master of Science, Biochemistry
Utdannet i biokjemi, IP-ledelse og internasjonal IP-lov. Tidligere leder for DNA-sekvensiering på UiO. Jobber nå mest med veiledning om strategisk bruk av IP i forretningsstrategi.

Relaterte artikler

Les mer interessant innhold om temaet.

Enten forretningsideer er bygget på en visjon eller tilbyr en ny teknisk forbedring, er det alltid lettere å lykkes om man har en IP-beskyttelse i hånden.
2818

Abonner på månedlige nyhetsbrev

– Se siste nyhetsbrev her

* Ved å sende inn din e-post godtar du at vi sender deg nyhetsbrev. Les mer om hvordan vi håndterer dine personverndata her.

Ta kontakt

Send en melding direkte til vår konsulent. Skriv gjerne en kort melding om hva det gjelder slik at vår konsulent kan følge deg opp på best mulig måte.
  • Hidden
  • Dette feltet er for valideringsformål og skal stå uendret.
x
bolger