Det er like viktig å beskytte sitt varemerke som å installere alarm – og det bør altså gjøres før ulykken er ute. Det motsatte har mange smertelig erfart.

16. januar 2015
(Tidligere publisert i Aperitif november 2014.)

Tidligere i høst kunne vi lese i DN at restauranten Fauna, samme dag som deres Michelin-stjerne ble offentliggjort, opplevde at en annen aktør søkte varemerket FAUNA registrert for blant annet serveringstjenester. Fauna_OnsagersNoen husker kanskje også at hotellet The Thief kjemper for retten til sitt eget navn mot en aktør som søkte THE THIEF registrert som varemerke før Choice-kjeden rakk å inngi en egen søknad.

Beskytt ditt varemerke

En varemerkeregistrering gir innehaveren enerett til å benytte det registrerte merket i næringsvirksomhet. I eneretten ligger det en rett til å hindre andre aktører fra å benytte samme eller lignende navn. Da sier det seg selv at konsekvensene kan bli ubehagelige om noen andre skulle registrerte ditt restaurant- eller hotellnavn som varemerke.

Dessverre er bevisstheten rundt sikring av egne rettigheter generelt lav i Norge, og min erfaring er at mange først blir bevisste på dette når de opplever at andre registrerer eller misbruker navnet deres. Forhåpentligvis, sett fra Fauna og The Thiefs side, ender begge sakene med at de får beholde sine navn. Enerett til et navn kan nemlig også oppnås gjennom innarbeidelse, som Fauna påberoper seg, og det er et krav til en varemerkesøknad at den ikke inngis i ond tro, noe The Thief hevder ble gjort med søknaden for THE THIEF.

THE_THIEF_logo_Onsagers Å vinne frem med slike saker er imidlertid gjerne ressurskrevende prosesser, man har bevisbyrden mot seg, og utfallet er usikkert. I beste fall vinner man til slutt retten til eget navn, men man risikerer også å sitte igjen med et erstatningskrav og pålegg om å endre navn på virksomheten. Jo mer profilert og anerkjent ditt navn blir, desto større er faren for at noen andre ønsker å utnytte din goodwill ved å selv bruke et identisk eller forvekselbart navn eller å registrere ditt navn som varemerke.

Minst like sårbar er man imidlertid i en oppstartsfase der man jobber med å markedsføre sitt nye navn, og hvor man ikke, som Fauna, kan hevde enerett til merket gjennom innarbeidelse i markedet. Kostnadene for en varemerkesøknad ligger omtrent på samme nivå som det et følge på fire må betale for en helaften på Fauna, eller hva det vil koste for et dobbeltrom et par netter på The Thief.

Disse kostnadene vil sannsynligvis bli mangedoblet dersom man i mangel på en varemerkeregistrering må kjempe for sitt navn i en rettslig prosess, eller om man, i verste fall, må rebrande og innarbeide et nytt navn i markedet.

Likevel er sjansene store for at nettopp ditt navn ikke er beskyttet som varemerke. Søk i Patentstyrets database viser for eksempel at av de norske restaurantene med stjerner eller Bib Gourmand-utmerkelse i Michelin-guiden er kun LILLE B registrert som varemerke.

Medlem i NHO reiseliv ? – Les mer om NHO medlemsfordel her

Eksempler på varemerkeregistrerte restaurantnavn

Det finnes hederlige eksempler på restauranter med varemerkeregistreringene i orden. Merket BAGATELLE er for eksempel registrert i hele fem varianter. Av andre registrerte varemerker kan nevnes FEINSCHMECKER, GAMLE RAADHUS, NODEE og SMALHANS. Også kjedene Peppes Pizza og Kaffebrenneriet kan trekkes frem som gode eksempler. Peppes_onsagers Peppes Pizzas registreringer er også gode illustrasjoner for hva som kan varemerkeregistreres og som man følgelig kan oppnå enerett til. I tillegg til navnet PEPPES PIZZA har de blant annet også registrert den grafiske logoen, produktnavn som GREENLIGHT og VINTAGE AMERICAN, samt kortnavnet eller kjælenavnet PEPPES.

Ved en varemerkeregistrering velger man hvilke varer og tjenester merket skal omfatte. I tillegg til den helt sentrale tjenesten for restauranter, serveringstjenester, kan det være naturlig å inkludere nærliggende tjenester som cateringvirksomhet og avholdelse av mat- og vinkurs

Merket LILLE B, som vist til ovenfor, er i tillegg registrert for varer som kjøkkenredskaper, glassvarer, ferdigretter og drikkevarer. Å søke et merke med en så bred varefortegnelse trenger ikke bety at man selv planlegger en slik virksomhetsutvidelse, men kan være en strategi for å hindre andre aktører fra å bruke merket for slike varer. Merket HELLSTRØM er for eksempel registrert for alt fra strykejern og toalettbørster til personlig trener-tjenester, uten at jeg kan se for meg at noen av disse virksomhetene står høyt opp på Hellstrøms fra før omfattende «to do»-liste.

Vær tidlig ute med registreringen

Av registreringspraksis er det også interessant å se på internasjonale aktører. Merket STARBUCKS ble registrert i Norge for første gang i Norge i 1995, lenge før de etablerte seg her i landet. Også navn som for eksempel KFC, DUNKIN’ DONUTS, HOOTERS, PLANET HOLLYWOOD, TACOBELL, samt, og kanskje mest interessant for de av oss som setter pris på slikt, NOMA, er registrert i Norge. Så gjenstår det å se om disse registreringene er gjort i forbindelse med en planlagt fremtidig oppstart her i landet, eller som rene defensivregistrering for å hindre andre i å registrere eller bruke navnet. For egen livviddes skyld får man håpe at registreringen av MAGNOLIA BAKERY fra 2011 faller i sistnevnte kategori.

Også internasjonale kjeder opplever imidlertid at andre kommer dem i forkjøpet. Dette er årsaken til at kjeden tilsvarende den britiske kleskjeden TOP SHOP måtte legge planene om norgeslansering på is, og det etter at leiekontrakt for et prestisjelokale på Karl Johan etter sigende var inngått, ettersom en aktør i Bergen satt på rettighetene til varemerket TOP SHOP i Norge.

Burger King i Australia opererer under navnet Hungry Jack’s.

Burger King i Australia opererer under navnet Hungry Jack’s.

I denne sammenheng bør det imidlertid vises til at et registrert varemerke kan kreves slettet dersom merket ikke har vært benyttet i en femårsperiode. Dette kan være årsaken til at Starbucks lanserte iskaffe i norske butikker en stund før de offentliggjorde planene om å starte kaffebarer i Norge. Med mindre merket i mellomtiden på ny tas i bruk kan av samme grunn BAGATELLE-registreringene kreves slettet i september 2019.

Valg av navn

Så kan man jo snu på problemstillingen. Kan du selv fritt velge et navn på din nye virksomhet så lenge det ikke er varemerkeregistrert? Nei, så enkelt er det ikke. Som jeg har vært inne på kan innarbeidelse i markedet gi enerett til et navn. Dersom du starter opp serveringsstedet Maaemo eller Statholdergaarden vil du nok kunne forvente å få et varselbrev i posten før første rett er servert, selv om ingen av disse navnene er varemerkeregistrert. Maaemo er for øvrig registrert som foretaksnavn, noe som også gir vern mot andre aktørers bruk og registrering av navnet, selv om et foretaksnavn i praksis gir noe snevrere vern enn en varemerkeregistrering.

Et navn man vet er tatt i bruk av en annen aktør, også der denne bruken ikke omfatter Norge, vil ikke kunne registreres.

Hva da med navn som verken er registrert eller tatt i bruk i Norge? Heller ikke her er det fritt frem. Dersom du registrerer navnet El Bulli for en tapasrestaurant vil du neppe bli hørt med at du fant på navnet selv. I praksis er imidlertid listen lagt høyt for å konstatere at søkeren «kjente til» andres bruk.Deli_ og_dean_de_luca_onsagersFor eksempel fant ikke Patentstyrets klageorgan det sannsynlig at søkeren bak DELI DE LUCA i sin tid kjente til amerikanske Dean & DeLuca.

 

Dersom ditt serveringssted har et rent beskrivende navn som «Sentrum Café» eller «Biffhuset» vil en varemerkeregistrering verken være nødvendig eller oppnåelig, all den tid man uansett ikke kan kreve enerett til slike navn uten varemerkerettslig særpreg. Har du imidlertid et særpreget og gjerne også profilert navn eller logo, vil varemerkeregistrering være å anbefale. På samme måte som at det er lite klokt å vente til du erfarer ditt første innbrudd før du bestiller innbruddsalarm.