Vi får en oppdatering rundt Smartgridteknologien på årets Smartgridkonferanse. Ser man på teknologilandskapet på publikasjoner skjer det mest innovasjon innen lading av kjøretøy, kommunikasjonsmoduler, måleapparater og energistyring.

9. september 2015

Den 15. september er vi på Smartgridkonferansen 2015 i Trondheim. Der får vi status om slik teknologi og møter flere av de viktigste aktørene innen Smartgrid, for å lære mer om den teknologiske utviklingen i tiden som kommer. Konferansen arrangeres i samarbeid med Norwegian Smartgrid Centre, hvor flere selskaper sammen driver forskning, næringsutvikling og kommersialisering av Smartgridteknologi.

Mange private strømkunder har blitt kjent med Smartgrid gjennom AMS eller «smarte målere» de siste årene, og innen 1. januar 2019 skal alle norske husstander ha installert AMS-er. Disse er imidlertid bare et lite ytterpunkt innen kategorien Smartgrid. En mye brukt definisjonen av smart grid er:

«Elektriske kraftsystem som utnytter toveiskommunikasjon, distribuerte måle- og styresystemer, nye sensorteknologier – inkluderer styring av utstyr (last og produksjon) hos nettkundene», NTNU og SINTEF.

Det er altså et bredt spekter av forskjellige teknologier som kommer sammen for å styre, måle, kontrollere og overføre elektrisk kraft på en mer intelligent måte enn i et tradisjonelt kraftnett.

Les mer om mulighetene som ligger i Smartteknologien – Internet of patent

Mange bruksområder og patenter innen Smartgridsegmentet

Formålet med Smartgrid, slik vi ser det, er å øke prosessorkraften, kommunikasjonen og samspillet i hele verdikjeden, slik at vi får en mer intelligent forvaltning av energiressursene og dermed en bedre totaløkonomi.

Dette innebærer en mer bærekraftig, økonomisk og sikker elektrisitetsforsyning.

Selv om grunntanken ikke er ny, har feltet sett en sterk utvikling av antall patentpublikasjoner de siste årene.

I rekordåret 2011 ble det søkt om nesten 3.000 patenter i teknologiklassen for Smartgrid.

Disse patentsøknadene dekker et bredt spekter av bruksområder. Her er det ikke bare snakk om måling av privatkunders strømforbruk – selv om det også er et viktig område. Når vi tar i bruk Patent Landscaping-metoden  får vi opp et intuitivt kart som viser at konsentrasjonen av patentpublikasjoner innen enkelte teknologier er ekstra viktige.  Her er hver publikasjon ett punkt i kartet, og «fjelltoppene» viser hvor konsentrasjonen er størst. Kartet er laget med ThemeScape fra ThomsonInnovation.com.

De teknologiområdene vi kan se størst utvikling i (høy konsentrasjon), er teknologi knyttet til:

  1. Lading av kjøretøy
  2. Kommunikasjonsmoduler
  3. Måleapparater
  4. Energistyring

 (Se kartet over artikkel eller klikk her

Fortsatt interessante utfordringer å løse for Smartgrid

Det er fremdeles utfordringer knyttet til enighet om hvordan implementeringen av Smartgrid skal gjennomføres og standardiseres. Det vil for eksempel være synd om kraftselskaper i forskjellige deler av landet velger å gå for forskjellige løsninger som ikke har mulighet for optimal samhandling.

Dette er noe vi håper å kunne lære mer om på Smartgridkonferansen 2015, men langt ifra det eneste. Smartgrid står nemlig overfor en lang rekke interessante utfordringer.

Et annet eksempel er personvern. Kobler du alt som handler om strømforbruk sammen og sender informasjonen ut på nettet, er det dessuten et spørsmål om datasikkerhet. Med en gang du åpner for kommunikasjon fra ett sted til et annet, kan du også kommunisere motsatt vei.

Andre utfordringer er muligheten til å frasi deg kontrollen over ting i ditt eget hjem, og la kraftselskapet trekke strøm fra elbilen om natten i stedet for å lade den. Det er altså mange fordeler som må veies opp mot ulemper, men håpet er at man kan spare store kostnader ved å slippe å bygge store kraftledninger – og at man i en del områder, ved å bruke ting smartere, kan redusere belastningen og behovet for mer infrastruktur.

Smartgrid kan hjelpe med klimautfordringene

I Norge har vi et kraftnett tilrettelagt rundt store vannkraftverk hvor produksjonen raskt kan reguleres opp eller ned, og hvor energien skal flyttes direkte fra disse og ut til sluttbrukerne. Dette har fungert godt i rundt 100 år, men med endringer i bruksmønster så vel som fremvekst av mer uforutsigbare fornybare energikilder er det nå behov for både oppgraderinger og endringer.

Smartgrid kan imidlertid bidra til å løse flere klimarelaterte utfordringer som vi står overfor i dag. Den europeiske patentmyndigheten, EPO, erkjenner også dette i deres nye klassifikasjonssystem for patentpublikasjoner knyttet til såkalt klimaendringsbegrensningsteknologi. Her er selvfølgelig teknologi for klimagasser og renseteknologi tatt med, men også Smartgridrelevante teknologier er tatt inn og sidestilt med disse.

Det er altså tydelig at EPO har tro på at Smartgrid kan bli viktig for miljøet.

I tillegg til teknologien vil vi på årets Smartgridkonferanse i Trondheim få høre om samfunnsperspektivet, politikk og rammevilkår knyttet til Smartgrid, nye og endrede forretningsmodeller og mye mer. Vi ser også frem til å bli bedre kjent med nye løsninger på konferansen.

Håper vi sees i Trondheim 15. september!