Vi vet ikke hvordan fremtidens energisystemer ser ut, men vi vet at de formes i dag. Norske bedrifter har alle muligheter til å kapitalisere på utviklingen, men dette vil kreve at de tar eierskap til ideer og løsninger.

26. mai 2017

Tidligere i mai gikk konferansen Smart Gas 2017 av stabelen i Oslo, i regi av Tekna. Under temaet «Natural Gas og New Energy Future» ble forutsetningen for nye energisystemer diskutert. Kan disse, helt eller delvis basert på fornybare energikilder, konkurrere med dagens naturgassbaserte systemer?

Hydrogen – fremtidig potensial
Hydrogen har lenge vært fremmet som en mulig energibærer i fremtidens energisystemer. Spesielt i Japan er interessen stor. Hydrogen kan fremstilles gjennom elektrolyse, ved hjelp av elektrisk kraft og dampreformering av naturgass. Norge, som har god tilgang til både vannkraft og naturgass, er identifisert som et mulig land for storskalaproduksjon av hydrogen.

Kommersielt tilgjengelige membran-elektrolysesystemer finnes, men disse er energiintensive. I tillegg er hydrogen en vanskelig gass å lagre og transportere.

Muligheten for å blande hydrogen med naturgass og å bruke eksisterende naturgassrørledninger, ble presentert og diskutert under konferansen. Det ble også tekniske og økonomiske forhold for transport av hydrogen, både i gass- og flytende form.

Konklusjonen ble at hydrogen har et stort potensial som energibærer, men at det fremdeles er en utfordring å fremstille, lagre og transportere hydrogen på en kostnadseffektiv måte.

Maritime hybridsystemer – den smarte veien videre?
Sjøtransport utgjør en betydelig andel av de globale utslippene av klimagasser. Marine diesel og andre flytende marine brennstoffer fører til utslipp av nitrogenoksider, svoveloksider og partikler, noe som kan forårsake store problemer lokalt.

For å redusere disse problemene og tilfredsstille stadig strengere utslippskrav, utvikles fremdriftssystemer basert på hybridteknologi, hvor flere energikilder kombineres for fremdrift.

Ved å supplere konvensjonelt drivverk med batterisystemer, får man et fleksibelt fremdriftssystem. Batteriene kan for eksempel brukes til å utjevne krafttopper («peak shaving») eller kobles inn når fremdrift med forbrenningsmotor ikke er ønsket, eksempelvis i havner.

LNG gir betydelig reduksjon i utslippene
I hybridsystemer der LNG (flytende naturgass) brukes som primær energikilde, kan utslipp av karbondioksid reduseres. Dette sammenlignet med konvensjonelle systemer med flytende marine drivstoff. Hybridsystemer som er utformet med LNG som energikilde har den fordelen at naturgassen enkelt kan byttes ut med biogass når det er tilgjengelig.

LNG-tankeren Arctic Princess fra Moss Maritime var det først gasskipet bygget spesielt for å frakte flytende naturgass (LNG) fra verdens nordligste gassfelt, Snøhvit. Foto: Shutterstock

I hybridsystemer kan batteriene lades fra flere ulike kilder, noe som tillater enkel integrasjon av forholdsvis uprøvede energikilder, eksempelvis brenselceller. Hybridsystemer tillater dessuten enkel energiforsyning fra land, såkalt «cold ironing», når fartøyet ligger ved kai.

Hybridsystemer der LNG blir brukt som primær energikilde, er i bruk i dag og har vist seg å gi betydelig reduksjon i utslippene. Presentasjonene på konferansen viste imidlertid at kostnadsbildet er et problem for integrasjon av fornybare energikilder i maritime hybridsystemer. Et annet problem som ble nevnt, var at infrastruktur for produksjon og distribusjon av alternativt brensel eller energibærere, som biogass og hydrogen, mangler.

Utfordringer og muligheter
Fremtidens energisystemer formes i dag, og gass i ulike former kommer med stor sannsynlighet til å utgjøre en betydelig del av disse. Norge har gode forutsetninger for å integrere gass i sine energisystemer. De tekniske utfordringene er riktignok mange, men med utfordringer kommer også muligheter.

De aktørene som finner løsningene har alle muligheter til å bli fremtidens ledende leverandører av energi og energisystemer. Men da kreves det også at de tar eierskap til løsningene de finner, eksempelvis gjennom patenter eller andre immatrielle rettigheter. Det kreves også at de forsikrer seg om at de ikke krenker andres immatrielle rettigheter.

Vi vet ikke hvordan fremtidens energisystemer ser ut, men vi vet at de formes i dag. Immaterielle rettigheter, særlig eierskap til ny teknologi, vil være en viktig faktor som vil bestemme i hvilken grad norsk næringsliv kan kapitalisere på utviklingen i tiden som kommer.