I Molde finner man et innovasjonsmiljø som fokuserer på moderne tilnærming til innovasjon, med prøving og feiling som deres mantra. Vi tok en prat med lederen for Nytt næringsliv i ProtoMore, Jørn Heggertveit.

1. november 2017

ProtoMore, derav navnet, er opptatt av at dagens gründerbedrifter skal jobbe mer moderne og effektivt. Kunnskapsparken har blant annet fokus på å bruke (mer) Prototyping som et effektivt virkemiddel for økt læring i prosjekter, være mer kostnadseffektive og komme raskere til markedet med utprøvde ideer. Vi i Onsagers er ofte involvert i utviklingsprosjekter hvor bruk av Prototyping kan gi prosjektene flere nye dimensjoner, også med tanke på immaterielle rettigheter, som vi holder på med.

ProtoMore har utviklet en egen best practice som de kaller «ProtoMore-metoden», hvor man sverger til bruk av Design Thinking og Lean-metodikk i innovasjonsprosessen. Prototyping benyttes aktivt i disse prosessene for å visualisere løpende, forklarer Jørn Heggertveit, inkubatorleder for nye kunder i ProtoMore Kunnskapspark AS.

I løpet av 2017 har Onsagers hatt gleden av å bli bedre kjent med ProtoMore, med blant annet et frokostforedrag om IP-strategi og betydningen det kan ha for utviklingsprosjekter og oppstartsbedrifter. Der fikk vi møte flere medlemmer av ProtoMore, og se hvordan de jobber med innovasjonsprosjekter i denne fremoverlente kunnskapsparken.

NCE iKuben ble nylig tildelt status som Norwegian Centre of Expertise (NCE).  ProtoMore Kunnskapspark er en av iKubens viktigste areaer for innovasjon, med Norges først prototypeLAB, egen innovasjonsLAB og ProtoMore-metodikk. Les mer om ProtoMore-metoden, her.

Hvordan beskytte prototyper

Sett i sammenheng med ProtoMore-metoden, med bruk av Design Thinking og Rapid Prototyping, er dette en god anledning til å dele noen refleksjoner om nettopp Prototyping, hvorfor mange gjør det, gevinster og ikke minst hvordan man setter dette i sammenheng med IP, som er vår business.

En mye brukt definisjon på Prototyping fra Ulrich og Eppinger, 2003:

«Prototyping is an approximation of a product along one or more dimensions of interest»

Når vi snakker om en prototype kan det omfatte alt fra konseptskisser, matematiske modeller, digitale simuleringer (som digital tvilling), testkomponenter og fullt ut funksjonelle førproduksjonsenheter.

Prototyper for å lære

Å lage prototyper og teste disse i en produktutviklingsprosess, kan ha flere formål ut ifra vår erfaring. Det kan være for læring hvor man ønsker å finne ut om produktet virker som forventet, og om det tilfredsstiller kundens behov. Prototyping er også effektivt for å holde stakeholders, som ledelsen, leverandører, partnere, kunder, investorer samt egne gruppemedlemmer i utviklingsteamet, oppdatert på hvor man står, og om man har progresjon og når milepælene. Rent praktisk kan det også være nyttig å ha en prototype dersom det er flere komponenter som har avhengigheter i prosjektet hvor man vil teste om integrasjonen fungerer sammen som forventet.

Hyppig testing og problemløsning

Eksperimentering og testing gjennom Prototyping er en form for problemløsning, og en grunnleggende innovasjonsaktivitet, slik vi ser det. Målet med Prototyping er å lære om styrker og svakheter ved ideen, samt å identifisere en eventuell ny retning for utviklingsprosjektet og nye prototyper.

Ved bruk av Prototyping blir man tvunget til å tenke enklere, og det er lettere å få med flere fagpersoner – alt fra gutta på gulvet til ledelsen – hvor visualisering er et samlende og kraftfullt verktøy for å skaffe forankring, både teknisk og kommersielt, forklarer Jørn Heggterveit.

Ofte kan bruk at prototyper underveis i prosjektet være nyttig for å få sjekket hvor man står i forhold til IP-rettigheter. Mange bruker blant annet etablerte rettigheter (patenter) til inspirasjon når de jobber med utvikling av nye løsninger som kan ende opp i neste generasjon av patenter innenfor et viktig, strategisk område for bedriften.

Når man bruker Prototyping i innovasjonsprosjekter teller ikke utseende, men at man får testet ideer raskt og rimelig. Foto: ProtoMore

Det er vanskelig å si hva som er en optimal strategi for eksperimentering og testing. I noen prosjekter kan det være hensiktsmessig å utsette prototyptestingen så lenge som mulig, eller å gjennomføre en stor «killer test» nær slutten av utviklingsprosessen. Dette er en kjent Lean-basert strategi for oppstartsbedrifter. Likevel løper alltid faren ved sen testing at man kan oppdage at kostnaden ved å endre designet øker med tiden, og at problemer som oppdages sent i utviklingen kan ha konsekvenser for økonomien i prosjektet.

Ressursbruk for beste fremdrift i prosjektet

Det er viktig å kjenne til balansen mellom den ekstra kostnaden og verdien av informasjonen som tidlig testing kan gi. Ved å benytte Rapid Prototyping eller datamaskinsimuleringer, vil det være mulig å lage mange prototyper uten store kostander.

En vanlig ressurskonflikt er ofte at prosjektet ønsker å bruke så lite tid, krefter og investeringer som mulig, og vil kun bruke Prototyping når det er nødvendig for å generere nyttige tilbakemeldinger i utviklingsprosessen. Ved å ta seg tid til å bygge og teste en prototype, vil prosjektet kunne avsløre problemer i en tidlig fase før man har brukt mye penger, og samtidig sikre økt læring i utviklingsprosjektet.

Med nye prototypeteknikker har man klart å få ned kostnadene drastisk ved testing, dette gjelder da spesielt datamaskinsimuleringer og Rapid Prototyping.

Maserati bruker datamaskinsimulering med digital tvilling i CAD

Datamaskinsimulering blir ofte brukt som erstatning for fysisk eksperimentering der det er hensiktsmessig, og kan gi testerne svært presise tilbakemeldinger. For å vise et spennende eksempel, har bilprodusenten Maserati tatt i bruk CAD Software (Siemens NX) ved design og produksjon av nye biler. Ved hjelp av denne teknologien kan Maserati lage en digital tvilling, hvor de kan designe, simulere og teste bilene virtuelt. Effekten av dette er blant annet en signifikant reduksjon i antall prototyper som behøves, samt at ingeniørene kan samarbeide på tvers av hele organisasjonen i samme matematiske formater. Dette har resultert i hurtigere time to market gjennom blant annet 30 % kortere utviklingstid (Siemens, 2016).

3D-printing av fysiske prototyper

Rapid Prototyping brukes også gjerne av utviklere som en rask måte til å utvikle kostnadseffektive, fysiske prototyper som er enkle å modifisere. En spesielt hurtig versjon av Rapid Prototyping er 3D-printing, som er en modellfremstilling som lagvis bygger opp modeller i en additiv prosess.

Les mer om hvordan bruk av 3D-printing krever endret tilnærming til IP, her.

Effekten av Prototyping

Dersom et eksperiment er kostbart, og det er lite ny inkrementell informasjon å hente ut, regner man den eksperimentelle effekten som lav. Med Prototyping får man derimot ofte en inkrementell læring, og verdien av prosjektet øker for organisasjonen. Man skaper verdier i form av kunnskap, og i noen tilfeller vil denne immaterielle verdien kunne materialiseres i nye patenter som kommer frem som et direkte resultat av Prototyping.

Skaper verdier sammen

Vi ser frem til videre samarbeid med ProtoMore, som har en tidsriktig tilnærming til å løfte frem nye ideer raskere og mer kostnadseffektivt. Vi vil bidra med å beskytte de immaterielle verdiene som kommer ut av disse ideene. I likhet med ProtoMore, er vi i Onsagers opptatt av å vurdere bedriftens forretningsmodell, og vi tilpasser vår IP-rådgivning deretter. Vi mener håndteringen av bedriftens immaterielle verdier og IP bør gjøres i hensikt om å sikre eksklusivitet til de aspektene ved et produkt eller en tjeneste som er etterspurt i markedet.