Norske Keep-it Technologies har utviklet en holdbarhetsindikator som kan revolusjonere vårt forhold til matkvalitet og matsvinn. Den patenterte indikatoren forteller deg når maten er trygg å spise, og viser at en rekke varer holder lenger ved riktig oppbevaring. Nå kan den bidra til å gi norsk mateksport et løft.

13. september 2017
Ideen om en holdbarhetsindikator oppstod allerede i 1992, i universitetsmiljøet i Ås. En varm sommerdag parkerer professor Per-Olav Skjærvold som vanlig bilen sin på Tullinløkka i Oslo, for å reise med tog til landbrukshøyskolen.

I bilvinduet ligger et 40-talls parkeringslapper. Flere av dem er solbleket slik at det er vanskelig å lese hva som står på dem. Skjærvold tenker: «Hvordan skal den stakkars parkeringsvakten finne frem til den parkeringslappen som gjelder? Hva om man utviklet en parkeringslapp som over tid skifter fra grønn til rød når parkeringstiden er utgått?»

På toget til landbrukshøyskolen funderer Skjærvold på mulige løsninger. Kan fototeknologi utnyttes? Vil det være mulig å kontrollere og forsinke fremkallingsprosessen til for eksempel et polaroidbilde?

Inspirert av disse ideene tok han kontakt med sin kollega og mangeårige «lekekamerat» innen forsøk med mekanikk og fysikk, professor Petter Heyerdahl. Heyerdahl tente umiddelbart på ideen. De to begynte å kartlegge fotoprosesser. De tok bilder med instamatic-kamera, klippet polaroidfotoer i smale strimler og la dem i dypfryser, for deretter å undersøke fremkallingen ved forskjellige temperaturer og ulike tidsperioder.

De innså raskt at de ved bruk av temperatur kunne manipulere og forsinke fremkallingsprosessen. Det ble også klart for dem at denne teknologien på en eller annen måte kunne brukes til å kontrollere andre produkter som er temperatursensitive.

Ideen om en holdbarhetsindikator for matvarer var født.

Den første tiden

Skjærvold og Heyerdahl innså at fremkallingsprosessen gikk for fort ved høye temperaturer, og startet jakten på en løsning hvor prosessen gikk saktere og med bedre presisjon og kontroll. Kunne en kjemisk prosess fungere bedre?

Året etter at de første forsøkene ble utført, tok derfor de to kontakt med kollega og professor innen grunnforskning og kjemi, Brit Salbu. Salbu fattet interesse umiddelbart og var sikker i sin vurdering: «Vi må ha en farge, vi må ha en diffusjonsprosess og vi må ha en stabilisator».

Sammen med sin avdelingsingeniør, Helge Lien, utfører hun i årene 1993 og frem til 2001 utallige forsøk, blant annet ved å benytte alginater (ekstrakt fra tare) og fargestoffet berlinerblått. Gjennombruddet kommer i 2001, da prinsippene for en holdbarhetsindikator lar seg verifisere i laboratorium.

Og for å gjøre en lang historie kort: Etter noen år med videreutvikling av indikatoren under universitetets vinger, ble det i 2008 besluttet å satse kommersielt. Bioparken i Ås kom på banen, og de tre professorene ble med i den første etableringsfasen for å gi starthjelp, før de etterhvert trakk seg tilbake for å slippe kommersielle krefter til. Holdbarhetsindikatoren ble lansert i norsk dagligvare i 2012, og Keep-it Technologies har hittil solgt over 30 millioner indikatorer.

Kundeinformasjon

®

Keep-it Technologies holder til på Furuset i Oslo. Her har de valgt å både produsere, markedsføre og selge holdbarhetsindikatoren selv. Selskapet investerer mye tid i utvikling og å tilpasse de kjemiske prosessene til det enkelte produkt. Derfor er det også så viktig å ha produksjonslinje, test og innovasjon samlet på ett sted, for å sikre kvalitet i alle ledd.

www.keep-it.no

En kjemisk reaksjon

Indikatoren, som er basert på en kjemisk prosess, registrerer både tid og temperaturpåvirkning. Den har to kamre med ulike ingredienser. Når matvaren legges i emballasjen settes indikatoren på, og et stempel trykker ned det ene kammeret og sørger for at kjemikaliene blandes. Dermed er prosessen aktivert og vi kan følge holdbarheten til produktet dag for dag.

– Kjemien i indikatoren er tilpasset det enkelte produkt, og forbrukeren kan føle seg trygg på at varen kan spises så lenge indikatoren forteller dette. Det ligger årevis med forskning og testing bak denne kjemiske prosessen, og en indikator som er ment for svinekjøtt har derfor en annen sammensetning enn en indikator som er satt på et lakseprodukt. På samme måte må vi ha ulike typer indikatorer på ferskvarer og frysevarer, forteller Peder Oscar Andersen, som er produktutviklingssjef i Keep-it®.

Indikatoren monitorerer kvaliteten på et produkt hele veien fra produsent, via distribusjon, butikk og frem til sluttbrukeren. Skulle det oppstå avvik i denne distribusjonskjeden, som for eksempel at frysevarer blir oppbevart i romtemperatur, vil holdbarhetstiden i indikatoren reduseres vesentlig.

Keep-it® holdbarhetsindikator

Holdbarhetsindikatoren Keep-it® registrerer fortløpende temperatur og tid og viser deg hvor mange dager holdbarhet som gjenstår. Holdbarhetsindikatoren settes på når matvaren legges i emballasjen, og den tilpasses hvert enkelt produkt. Når den mørke stripen på indikatoren er lang, er matvaren fersk. Er den under null, skal maten ikke spises. Med Keep-it® er du trygg på at maten har klart seg gjennom hele kjølekjeden, fra fabrikken til kjøleskapet ditt. Holdbarhetsindikatoren kan også hjelpe deg med å planlegge hva du skal lage til middag. Så sparer du deg selv for noen kroner, og kloden for unødvendig kasting av mat.

Fakta om matsvinn

En butikktest fra september 2013 viser at Rema 1000 kan redusere sitt matsvinn på kjøttdeigprodukter alene med hele 24 tonn, ved å ta i bruk indikatoren. Indikatoren ble i denne perioden testet i butikker på Østlandet.

Forskjellen i svinn-prosent var som følger:

Østlandet Øvrige
Kjøttdeig 2,8% 6,8%
Karbonadedeig  1,5% 5,7%
Kjøttkakedeig 2,2% 3,0%

Samarbeid med Rema 1000

– Vi ser allerede at indikatoren setter spor etter seg der den er tatt i bruk, forteller Andersen.

Holdbarhetsindikatoren har vært i bruk på flere av Rema 1000 sine ferskvareprodukter siden 2012, og butikkene rapporterer om at de kaster mindre mat enn tidligere.

– Rema 1000-kundene kan være trygge på at varen fortsatt kan spises, så lenge det er dager igjen på Keep-it® indikatoren. Dette uavhengig av hvilken dato som står stemplet på pakningen. Indikatoren viser den faktiske holdbarheten til produktet. I tillegg er de butikkansatte mer oppmerksomme på å oppbevare varene riktig, ettersom indikatoren raskt gir beskjed dersom temperaturen ikke er optimal. I tillegg har endel butikker optimalisert kjølediskene og plasseringen av varene etter at indikatoren ble tatt i bruk, forteller Andersen.

– Kjemien i indikatoren er tilpasset det enkelte produkt, og forbrukeren kan føle seg trygg på at varen kan spises så lenge indikatoren forteller dette

Peder Oscar Andersen, produktutviklingssjef i Keep-it.

Kundene ønsker tryggere mat og mindre matsvinn

– Samarbeidet med Rema 1000 og deres leverandører er svært viktig for oss, og nå ser vi at flere og flere aktører viser interesse for indikatoren. Alle som produserer, distribuerer eller selger temperatursensitive varer har noe å hente på å ta i bruk indikatoren, for det kan være flere feilkilder i kjølekjeden. Og vi som forbrukere har jo sagt klart i fra om at vi vil ha tryggere mat og mindre matsvinn, sier Andersen.

– Aktørene ser at de kan spare penger på bedre kontroll i kjølekjeden. Når et produkt oppbevares riktig vil det ha en langt lengre levetid. Hvordan varen behandles underveis, også etter at den har kommet frem til forbrukeren, påvirker holdbarheten, sier han.

– Ta en kartong melk som et eksempel. Om denne oppbevares lenge på et frokostbord eller i kjøleskapet har jo alt og si for holdbarheten. Men datostempelet er det samme. Vår holdbarhetsindikator er rett og slett en smartere måte å merke matvarer på.

Internasjonalt potensial og norsk eksport

Kravet fra forbrukerne og myndigheter er globalt. Verden over leter man nå etter metoder for å redusere matsvinn og trygge matkvaliteten, men Andersen har ikke sett konkurrenter på markedet som har en like smart løsning som holdbarhetsindikatoren Keep-it®.

– Det er mange som prøver å løse samme problem, og det skjer mye innovasjon innen utvikling av aktiv og intelligent emballasje. Men vi er den aktøren som har kommet lengst i å rulle ut et fungerende produkt innen dagligvaresegmentet, og dermed har begynt å høste verdifull erfaring. Jeg tror vi vil se at datostempling snart vil oppfattes som svært gammeldags, og at flere og flere vil omfavne teknologier som gir sanntidsinformasjon om varens tilstand, sier han.

Andersen anser potensialet i Norge for å være stort, men det virkelig store vekstmarkedet finner man selvsagt internasjonalt. I varmere strøk er riktig oppbevaring enda viktigere enn her hjemme, og konsekvensen av brudd i kjølekjeden er ofte større.

– Vi mener at vi kan være med å hjelpe norske kvalitetsaktører ut på det internasjonale markedet. Norske produkter forbindes med kvalitet, og vår holdbarhetsindikator vil være et ytterligere bevis på kvalitet, sier han.

Nylig inngikk Keep-it Technologies en avtale med Marine Harvest. Avtalen innebærer å lansere holdbarhetsindikatoren på deres produkter i ti markeder i Europa innen 2019. I en periode fremover vil de to selskapene jobbe sammen for å utvikle den optimale kjemiske sammensetningen for Marine Harvest sine produkter. Hvert enkelt produkt får sin egen skreddersydde indikator som har samme sensitivitet for tid og temperatur som selve varen.

Matsvinn i Norge

Verdens matproduksjon står for rundt 30 prosent av klimagassutslippene. I Norge kaster vi mye mat som ofte er fin og fersk og som kunne vært spist flere dager etter at den havnet i søpla. Dette utgjør rundt 12 milliarder kroner årlig, i tillegg til unødvendig miljøbelastning, og skyldes blant annet at tradisjonell datostempling ikke gir god nok informasjon.

Patent sikrer eierskap til innovasjon

For å lykkes i et ekstremt innovativt og etterhvert konkurranseutsatt internasjonalt marked, er god beskyttelse av ideen viktig. Fra det øyeblikket de hadde prinsippene for et kommersielt produkt på plass, startet gründerne bak Keep-it® med patenteringsprosessen.

– For et lite teknologiselskap er det helt nødvendig å ha IPR-beskyttelse fra dag én. Det første patentet vårt, fra 2000, er grunnsteinen i selskapet. Etter dette har vi forbedret teknologien vesentlig, og blant annet gjort indikatoren mer temperatursensitiv. Et arbeid som har blitt støttet av blant annet Forskningsrådet og Innovasjon Norge. Ny innovasjon krever nye patenter, og vi har flere på trappene. Vi bruker store ressurser på utvikling av flere nye konsepter, og det er derfor svært viktig for oss å sikre eierskap til vår innovasjon, sier han.

– Når vi nå skal invitere eksterne partnere inn i våre prosesser, gjør vi dette med visshet om at det er avklart hvem som eier hva. Dermed blir det enklere å slippe partnere inn og å diskutere åpent med dem, sier Andersen.

Samarbeidet med patentrådgiver Kim Livgard i Onsagers strekker seg mange år tilbake. Sammen jobber de tett for å sikre at IPR-strategien understøtter selskapets kommersielle mål. De har funnet en god dynamikk der selskapet gjør mye selv, mens Onsagers bidrar med strategisk rådgivning og staker ut kursen.

– Kim hjelper oss med å se den fulle bredden i ideene våre. Han har bakgrunn innen kjemi og derfor god kjennskap til kjemiske prosesser og temperaturfølsomhet. Dette gjør at vi kan ha utforskende møter der Kim hjelper oss med å se alle aspekter av ideene våre. Dette gir oss igjen bred og god beskyttelse, og muligheten til å lære fra de beste. Onsagers har svært god kompetanse på vårt fagfelt og bidrar til en kostnadseffektiv prosess, forteller Andersen.

Hvilke fordeler gir patentene dere?

– De gir oss mange fordeler, som å sikre teknologien i selskapet, og har vært spesielt viktige i forbindelse med emisjoner der vi har hentet inn kapital. I tillegg fungerer patentene som en trygghet for oss. Det at ingen kan kopiere oss, og at vi får bekreftet at vi ligger i forkant av den teknologiske utviklingen. At vi nå satser internasjonalt gjør beskyttelse enda viktigere, sier han

Hvilke råd vil du gi til andre med en god idé?

– Mitt råd er å definere ideen grundig. Man bør starte med å gjøre en vurdering på om andre gjør det samme som deg, i form av et litteratursøk. Da finner man raskt ut om ideen kan være patenterbar. Å sikre patentsøknad før viktige partner- og kundemøter er viktig. Da kan man snakke åpent og legge grunnlaget for et godt samarbeid. Med patent på plass kan man dele nok informasjon til at kunden trigger på ideen, noe som selvsagt er avgjørende i en oppstartsfase, avslutter han.

Kim Livgard
Kim LivgardPatentrådgiver
Kim er patentrådgiver med bakgrunn i biokjemi fra Radiumhospitalet og har lang erfaring med IP-rådgivning og –ledelse samt IPR-administrasjon. Han arbeider med å identifisere behov og muligheter for beskyttelse av immaterielle verdier (IP), og har fokus på det kommersielle aspektet ved patenter.