Manglede regelverk og kontroll på miljø, næringsmidler og legemidler er vanlige utfordringer for selskaper i havbruksnæringen som vil etablere seg i utlandet. Tar man med seg dyrekjøpte erfaringer fra for eksempel Chile, kan etablering av rettigheter knyttet til fiskehelse være veien til videre kommersiell suksess.

4. desember 2014

Havbruksnæringen, og da spesielt fiskeoppdrett, har blitt en næring som på godt og vondt er prisgitt forskning og utvikling innen farmasi- og biotekbransjen. Bruk av medisinfôrfunksjonell mat har gått på fiskehelsen løs i land med uklare regelverk og manglende kontroll på havbruksnæringen.

Når man skal satse i utlandet i denne næringen er det derfor viktig å ha forståelse for at det kan være store forskjeller i regelverk knyttet til miljøvern, næringsmidler og legemidler.

Å ha innsikt i de lokale regulatoriske forhold er ofte en helt avgjørende forutsetning for bedrifter som skal etablere seg i utlandet, spesielt for de som bringer med egen teknologi i form av patenter eller biologisk materiale, sier Kristin Holmgren, som er utdannet innen bioteknologi og arbeider som patentrådgiver i Onsagers.

Fravær av miljøkrav

Norske havbruksfirmaer som har etablert seg i Chile har støtt på mange myndighetskrav som skiller seg vesentlig fra det norske regelverket. Særlig gjelder dette miljøkrav som har vært langt mindre strenge enn de norske, for eksempel når det kommer til bruk av ulike typer legemidler, forklarer Holmgren.

At de har færre miljøkrav har ført til en belastning for oppdrettsnæringen. Med mindre fokus dette har oppdretterne i mindre grad brydd seg om miljøet, og i større grad latt kommersielle hensyn gå først. Dermed har overforbruk av antibiotika og medisinfôr, som følge av den manglende regulering, ført med seg større sykdom og dødelighet på grunn av resistensutvikling.

Fraværet av regulering har gjort næringen en bjørnetjeneste, og førte til at man lenge slet kommersielt med lavere uttak av anleggene, forklarer Holmgren.

Rydder i oppdrettsnæringen

Norske oppdrettsaktører som er etablert i Chile har startet et arbeid for å rydde opp i næringen, for således å sikre bedre kvalitet. Da ser de på alle ledd i produksjonen, fra hvordan anleggene er utformet til hvordan fisken håndteres.

Et tips til andre havbruksbedrifter som skal etablere seg i utlandet er at de gjerne kan pålegge seg selv strengere regler enn de som finnes i markedet de skal inn i. Det kan virke bakstreversk, men det har vist seg at strengere kontroll på nærings- og legemidler for å sikre miljøet er veien til kommersiell suksess selv på ganske kort sikt, forsetter Holmgren.

Nå har norske oppdrettere i Chile har fått på plass bedre rutiner, og mange av sykdommene er under bedre kontroll. Men det er fortsatt behov for en bedre regulering av næringen.

Rettigheter innen sitt næringsområde

Når man skal ta sin virksomhet til utlandet er det alltid en god start å finne ut hvilket handlingsrom, eller «freedom to operate (FTO)», man har innen sitt næringsområde. Hva slags rettigheter finnes i det landet som du ønsker å gå inn i? Har du mulighet til å bruke din egen teknologi fritt, eller er det andre aktører som har opparbeidet seg rettigheter til lignende teknologi som kan være en hindring for deg?

Neste trinn er å se på egne rettigheter, avgjøre hva som må beskyttes, og avgjøre om det er mulig å håndheve disse rettighetene i landet. Dette gjør man da ofte med henblikk på FTO-en som viser teknologien som foreligger, og hvilke teknologigap man kan utnytte.

Erfaringen man har fått rundt forskjellige aspekter ved fiskehelse er i dag en av driverne for innovasjon innen det norske havbruksmiljøet, sier patentrådgiver Holmgren.

Noen ganger er det kanskje nødvendig med en bred patentportefølje, mens i andre sammenhenger er kanskje varemerkebeskyttelse vel så viktig. Dette er en vurdering man må gjøre fra sak til sak, avhengig av både hvilke land man skal inn i, hvilken type egen teknologi en har og hva slags reguleringer som er knyttet til denne. Ingen har like forutsetninger, og derfor er det alltid viktig å ha en klar IP-strategi i bunn, forklarer Holmgren.

Språk og kulturelle forskjeller

Det er flere ting som kan gjøre utenlandsetableringer utfordrende. Språkbarrierer kan skape vansker i forbindelse med opplæring, og det blir ikke enklere hvis man skal etablere virksomhet i land der det er mye analfabetisme. Det kan også være en utfordring med kulturforskjeller. I Asia har vi for eksempel hørt om tilfeller der dårlige resultater ikke har blitt innrapportert fordi det strider mot vanlig høflighet.

Man vil alltid oppleve barrierer på veien til etablering i utlandet. Med utfordringer rundt kultur, språk og begrensede kunnskaper handler det om å dele på sin kunnskap og å bruke tiden til hjelp, sier Holmgren.