Fiskeri- og havbruksnæringen trenger å ta eierskap til egne kommersielle fordeler for å kunne ta ansvar for verdiskapningen etter oljen.

22. oktober 2015

Nå som vi ser de første tegnene på at det norske oljeeventyret begynner å ebbe ut, blir sjømatbransjen, i kraft av sin rolle som nest største eksportnæring, tillagt mer ansvar fra politisk hold som en viktig arvtager til rollen som bærebjelken for norsk velferd.

Det er gjennom forskning og innovasjon vi skal skrive de nye kapitlene i norsk sjømatindustris historie, sa fiskeriminister Elisabeth Aspaker under Fiskeri- og havbruksnæringens årskonferanse i mars.

Dette gir seg også utslag i form av forslag til nye rammebetingelser fra myndighetene som er på høring i disse dager. Samtidig er det også en bransje med geografiske utfordringer. Bransjens mange fasetter finnes over hele landet, dog med noen geografiske hovedpunkter. Disse sitter langt fra Akersgata – og bransjen får kanskje ikke den oppmerksomheten den fortjener.

Den ensomme fisker

Fiskeri- og havbruksnæringen er preget av stort mangfold; den omfatter alt fra den ensomme fisker på havet til foredlingsindustri og oppdrettsnæring. Den rommer mange forskjellige kulturer, og tradisjonelt har det vært noen motsetninger mellom interessene til de forskjellige organisasjonene, noe som er i ferd med å endre seg til fordel for mer samarbeid til gjensidig nytte.

Det er nå sjømatnæringa rigges for fremtiden. Sjømat blir en av de bærende næringene som kan sikre videre vekst og utvikling av velferdsstaten i tiårene som kommer, sa styreleder i Sjømat Norge, Gunnar Domstein, under Fiskeri- og havbruksnæringens årskonferanse i mars.

En næring med komparative fordeler

Vi synes det er svært positivt at bransjen selv mener den må være fremoverlent innen forskning og innovasjon for å kunne møte fremtidens utfordringer. Både for å skape kommersielle fordeler internasjonalt, men også for å gjøre bransjen mer synlig for forbrukere i og utenfor Norge, noe som krever produktutvikling og nyskapning i alle ledd av verdikjedene.

Vi må styrke alle næringer hvor vi allerede har komparative fortrinn. Der står sjømatnæringen i en særstilling, sa statsminister Erna Solberg under Fiskeri- og havbruksnæringens årskonferanse i mars.

Havbruksnæringen oppfatter vi som meget innovativ og flink til å utnytte sine komparative fortrinn. Det har derimot stått utfordringer i kø som har tvunget frem nye innovative løsninger, alt fra bioteknologi og tekniske løsninger til kommersiell drift. Utfordringene spenner fra problemstillinger knyttet til ekstrem bruk av antibiotika og dagens problemer med PD og lakselus på den ene siden, til politiske utfordringer med markedstilgang på den andre siden.

Ut fra signalene vi har fått på fiskerikonferanser i år, ser man at driveren for suksess i bransjen ligger i forskning og innovasjon på den ene siden og sikring av markedstilgang på den andre siden.

Les mer om innovasjon i norske fjordarmer og kampen mot lakselus her

Viktig med markedstilgang

Som rådgiver med eget bransjeteam for havbruk og fiskeri, ser Onsagers frem til å arbeide videre med å bidra til at næringen tar eierskap til egne kommersielle fordeler. Dette blir særlig viktig for bedriftene som skal etablere sin virksomhet med tilhørende produkter, varemerker og teknologi i utlandet. Immaterielle rettigheter handler til dels om å sikre seg mot forskjellige typer krenkelser, men en annen og høyst aktuell problemstilling for bransjen er spørsmålet om markedstilgang.

Etter mye nedlagt arbeid i innovasjon og forskning samt dyrekjøpte erfaringer underveis, er det viktig å ha en plan for hvordan man skal ta eierskap til fremdriften innen næringen – både nasjonalt, men også i høyeste grad internasjonalt. 

Næringen har som kjent slitt med at markeder stenges; slik som Russland og Kina i senere tid. Akkurat dette er ofte utenfor næringens hender og skyldes i stor grad politiske sperringer, men det er viktig å sikre markedstilgangen uansett politisk klima. Skal man eksportere eller ta med sin teknologi til utlandet, må man ha sikret at man ikke krenker andres rettigheter, og at kan ta med sin teknologi og merkevare uten fare for at andre kopierer ditt konkurransefortrinn.

Les mer om havbruksnæringen utfordringer i utlandet her

I Kina har man for eksempel blitt møtt med restriksjoner på egne produkter hvis man ikke eier de riktige rettighetene i landet. Før man gjør inntog i nye markeder, må man derfor kartlegge så man ikke tråkker noen på tærne, altså gjøre en både offensiv og defensiv jobb knyttet til egne rettigheter. Nettopp markedstilgang er et så viktig spørsmål for denne næringen at vi mener dette må få mer fokus fremover.

Dette er en bransje i endring hvor vi må huske å sikre vår fremdrift, les immaterielle verdier, slik at vi med et vedvarende konkurransefortrinn kan bli verdens beste sjømatnasjon, som igjen vil sikre den norske velferden i overskuelig fremtid.