Grønn teknologi er et mulighetens marked for norsk maritim industri når strengere regulering av utslipp fra skip nærmer seg.

31. mars 2017

Norge har en historisk nær tilknytning til havet, fra store fiskebestander til rike oljeforekomster – ressursene ved kysten har lagt mye av grunnlaget for den velferden vi opplever i dag. Men verken fisken eller oljen er lett tilgjengelige, og i møte med krevende forhold ville ikke disse ressursene kommet oss til gode uten menneskene som var villige til å trosse vær og vind. Fra vikingtidens langskip til moderne LNG-fartøy, har nordmenns evne til å beherske havets krefter vært betinget kunnskap og teknologi. Selv om vi er velsignet med store naturlige forekomster av fisk og olje, kommer vårt største fortrinn i form av nettopp denne menneskelige kapitalen. I en internasjonal og svært konkurranseutsatt bransje, har dette bidratt til at Norge er blant verdens største sjøfartsnasjoner.

Hvert år blir mer enn 11 milliarder tonn transportert rundt jorden med store skip. Under kan du se en visualisering av all internasjonal shipping i et interaktivt kart, levert av UCL Energy Institute:

Naturen setter fremdeles skip og mannskap på prøve, men en av nåtidens største utfordringer er hvordan vi skal ta vare på naturen. I forhold til andre fremkomstmidler er transport med skip energieffektivt, og fokus på kostnadsreduksjon i skipsbransjen har gitt positive resultater for miljøet i form av redusert drivstofforbruk. Men økt effektivisering og kostnadsreduksjon går ikke alltid hånd i hånd med miljøhensyn, og sterk konkurranse fører til at mange aktører legger seg på et minimumsnivå av miljøkrav. Med økt globalisering vil også behovet for transport øke, og når 90 % av all verdenshandel fraktes med skip, er det viktig å minimere de negative effektene skipstransporten har på miljøet. Større fokus på miljøet har nå gjort at myndigheter rundt om i verden har begynt å ta grep for å innføre strengere miljøkrav i form av internasjonale konvensjoner.

Reguleringer som drivkraft for innovasjon

Det finnes flere studier som viser at reguleringer oppretter et sterkt insentiv for å innovere – det skaper et behov i markedet for ny teknologi som er konkurransedyktig. Utfordringen med internasjonale miljøkonvensjoner er at det går lang tid før de ratifiseres, og de inneholder ofte klausuler som fører til utsetting av implementeringsdato dersom den nødvendige teknologien ikke er tilgjengelig. Utvikling av grønn skipsteknologi vil derfor muliggjøre strengere reguleringer.

Myndighetene i industrialiserte land har lenge vært pådrivere for at IMO (International Maritime Organization) skal innføre strengere reguleringer, og det er nå tydelig at flere og strengere miljøkrav kommer, noe som vil påvirke hele den internasjonale skipstrafikken. Tradisjonelt har det ikke vært ansett som lønnsomt å være «first mover» i skipsbransjen, praksis har vært å legge seg på et minimumsnivå, og la andre ta risikoen med å investere tid og penger i ny teknologi. Men det begynner nå å bli tydelig, spesielt i industrialiserte land, at strengere miljøreguleringer er en fordel for de aktørene som har kunnskapen og ressursene til å utvikle ny og konkurransedyktig teknologi.

Ettersom skip typisk har en levetid på 30 år, er det sannsynlig at miljøkravene vil bli strengere og mer harmoniserte innen dagens nybygde skip sendes til opphugging. For å møte morgendagens miljøkrav trengs det teknologi som ikke bare oppfyller kravene, men samtidig er konkurransedyktig, og i denne etterspørselen ligger det et stort potensiale for innovasjon. Norske myndigheter har lenge vært en pådriver i dette henseende, noe som blant annet er nedfelt i havstrategien lagt frem av regjeringen 21. februar 2017: Det skal legges til rette for å investere i kunnskaps- og teknologiutvikling i den maritime sektoren, der ett av punktene spesielt nevnt er miljøvennlig skipsfart.

Strengere internasjonale miljøkrav

Skipsfart er energieffektiv målt i tonn vare fraktet pr. kilometer, likevel står skipstransport for omtrent 3 % av det globale CO2-utslippet, et tall som er spådd å vokse til 17 % i takt med økt transportbehov innen 2050 dersom det forblir uregulert. Eksos og CO2-utslipp utgjør kun én av flere typer forurensing fra skip, der de negative konsekvensene ved utslipp av ballastvann også har fått mye oppmerksomhet de siste årene. I tillegg kommer utfordringer knyttet til søppel, antibegroingsmidler og kloakkutslipp.

IMO har ikke latt dette gå upåaktet hen, og har økt fokus for å få på plass reguleringer som vil minske forurensing. Flere restriksjoner er allerede på plass, og det er forventet at enda flere reguleringer trer i kraft med skjerpede krav i løpet av de neste ti årene.

Luftforurensing
Lovlig grense for svovelinnhold i marint brensel ble redusert til 3,5 % fra 1. januar 2012, men grensen vil bli ytterligere redusert til 0,5 % fra 1. januar 2020. I tillegg til dette finnes flere spesielle områder (Emission Control Areas), der grensene for lovlige utslipp er ytterligere redusert. Disse områdene omfatter Østersjøen, Nordsjøen samt kysten langs Canada og USA. I fremtiden er det også mulig at ECA-områdene utvides til Japan, Singapore, Middelhavet og langsmed hele Norskekysten. Fra og med 1. januar 2015 ble det innført krav til maksimalt 0,1 % svovelinnhold i marint brensel innenfor ECA-områdene. I tillegg er det krav til redusert utslipp av nitrogenoksider i ECA-områdene i Nord-Amerika. Les mer om kravene her

Foreløpig finnes det to måter å møte kravene fra IMO; enten installere et eksosrensesystem (scrubber) eller benytte alternative brensler med lavt svovelinnhold. Fordelen med scrubbere er at billig høysvovel brensel fremdeles kan benyttes, men de er dyre og kompliserte å installere. Dette har ført til stor etterspørsel etter brensler med lavt svovelinnhold, og det har vært stilt spørsmål til hvorvidt det vil være mulig å dekke denne etterspørselen for hele verdensflåten.

Kart over utslippsregulerte områder (ECA) under IMO Annex VI

 

Ballastvann
For alle skip, kjølstrukket etter 8. september 2017, stiller IMO krav til godkjent ballastvannsutstyr om bord. Ballastvannskonvensjonen har drøyd lenge med ratifisering, i mellomtiden har US Coast Guard innført egne regler som stiller vesentlig høyere krav enn IMOs regler. Foreløpig er det svært få typer ballastvannsutstyr som møter både USCGs strenge krav og IMO-kravene.

OceanSaver er ett av bare tre selskap med et ballastvannsrensesystem som er godkjent av både USCG og IMO. Med OceanSavers patenterte løsning, har de sikret seg et stort forsprang når fartøyer rundt omkring i hele verden må ha godkjent ballastvannsrensesystem for å seile inn i amerikansk farvann.

Norsk kunnskap – vårt største konkurransefortrinn

Det er tydelig at fremtidens skipsbransje kommer til å være preget av miljøvennlige løsninger, og satsing på grønn skipsfart vil handle om å tilpasse seg nye rammebetingelser og skape et konkurransefortrinn. De som velger å legge seg på minimumskravene henger etter og vil slite med å omstille seg.

Ved å utnytte kompetansen og innovasjonsviljen som finnes i Norge, kan vi sikre et teknologisk forsprang og utvikle en bærekraftig bransje i årene fremover. Norske bedrifter ligger allerede i front med utvikling av gassdrevne energieffektive lavutslippsmotorer, nye skrog- og propelldesign, bruk av gass, batterier og brenselceller, for ikke å snakke om autonome skip og digitalisering.

Men Norge er et høykostland, og det har lenge vært en trend at industri og produksjon blir outsourcet til billigere land. Innenfor skipsbransjen i Norge er det kunnskapstunge bedrifter som jobber med kompleks teknologi som har klart seg best i møte med globalisering. Så lenge lavkostland ikke har den samme kunnskapen og teknologien, har norske bedrifter fremdeles et stort fortrinn. Men å tro at andre ikke vil klare å kopiere norske løsninger og innovasjon er i beste fall naivt. Uten et bevisst forhold til hvordan immaterielle verdier (IP) kan forvaltes, vil utenlandske aktører kjapt utnytte muligheten til å høste fruktene av arbeid og investeringer gjort i Norge.

Les mer om hva vi i Onsagers ser av trender som vil være toneangivende de neste årene innen maritim industri. «Nå kommer Smart Ships»

Immaterielle rettigheter (IPR) som nasjonalt konkurransefortrinn

Det har tidligere vært skepsis til hvorvidt det er mulig å håndheve IPR i verdens tre største skipsbyggernasjoner; Japan, Sør-Korea og Kina. Japan og Sør-Korea har begge et modent og velfungerende myndighetsapparat, mens Kina har en positiv utvikling hvor flere utenlandske bedrifter opplever oftere og oftere at konflikter om IPR blir håndtert seriøst. Disse er også blant topp 5-landene i verden hvor det søkes flest patenter, og spesielt Sør-Korea har fokus på søknader innenfor skipsbygging og miljøteknologi. Tre av Sør-Koreas største skipsbyggingskonsern åpnet i 2015 for at mindre lokale aktører kan få tilgang til deres portefølje på 2 500 patenter innenfor miljøvennlig skipsteknologi for å styrke den nasjonale maritime klyngen.

Det er positivt at norske myndigheter og norsk skipsindustri ser verdien av å opprettholde et teknologiforsprang i den maritime næringen. Og investeringer i miljøvennlig teknologi vil utvilsomt komme hele verden til gode. Men for å oppnå bærekraftig avkastning på arbeid og investeringer gjort i Norge, er det viktig å være bevisst på hvilke muligheter som går tapt hvis ikke norske aktører tar eierskap til teknologien.

IPR – bærekraftig avkastning

Som følge av strengere miljøreguleringer åpner det seg gode muligheter for nye konkurransedyktige løsninger. Det er stor innovasjonskraft i den norske maritime klyngen, og det er i utviklingen av verdensledende teknologi vi henter våre fortrinn. Både myndighetene og industrien er samstemte om at det må investeres i grønn teknologi for å møte de endringene som kommer i skipsbransjen. Vi går i retning av en verden der kunnskap og teknologi blir viktigere, og det er avgjørende å ha en klar strategi på hvordan den kunnskapen skal omsettes til verdier. For å sikre at investeringene som gjøres i utvikling av grønn kunnskap og teknologi skal gi en avkastning som kommer norske bedrifter til gode, må det tas grep.

Ved å ta eierskap til resultatene som kommer fra satsing på miljøvennlig teknologi, vil Norges maritime bransje kunne posisjonere seg som foretrukne leverandør av de mest konkurransedyktige løsningene i møte med nye miljøkrav. Investeringene vi gjør nå vil da gi avkastning, som på sikt kan bidra til å opprettholde konkurransefortrinnet vårt på det internasjonale markedet.

Norges Rederiforbund har, sammen med DNV GL, skrevet en ny rapport om hvordan skipsfarten kan bidra til å nå FNs bærekraftsmål. Les mer her