På medlemsmøtet for maritim bransjeforening i Norsk Industri var lav oljepris elefanten i rommet, og alle var enige om at oljerelaterte aktører må tenke nytt.

27. april 2015

Norsk maritim bransje er tett knyttet til oljenæringen, og svært mye av aktiviteten som finnes i bransjen i Norge i dag er relatert til produksjon av olje og gass. Den maritime industrien kan grovt sett deles inn i to grupper: de som er tilknyttet olje- og gassnæringen, og de som ikke er det. Lav oljepris fører til at disse to gruppene står overfor ulike utfordringer.

Aktørene som er tilknyttet oljebransjen har sett en nedgang i sin omsetningsvekst, mens de som ikke er knyttet til oljenæringen har sett en økning. Dessverre er olje og gass så dominerende i Norge at hverken oppgang i sistnevnte gruppe, eller andre faktorer slik som reduserte drivstoffkostnader, er tilstrekkelig til å veie opp for fallet i aktivitet offshore, i alle fall på kort sikt

Les mer om utsiktene for norsk olje- og gassnæring «God sikt på norsk sokkel»

«Den røde tråden» på det åpne medlemsmøtet for maritim bransjegruppe i Norsk Industri var: Hvordan skal bransjen konkret takle problemene som kommer i kjølvannet av en olje- og gassnæring i motbør? Hvordan kan man snu en negativ situasjon til å bli et potensiale for bransjen?

Dette var problemstillinger som styreleder Kjersti Kleven i Norsk Industri trakk frem i sitt innledningsforedrag. Hun startet med å male et dystert bilde for maritim industri p.g.a. de tette bånd med olje- og gassnæringen. Men det dystre bildet ble fort dreid mot en positiv fremtid:

«Vi kan ikke gi et svart-hvitt-bilde for næringen, vi kan ikke være pessimistiske, men vi må se fremover. Alle vet at maritim bransje er en syklisk bransje.» – Kjersti Kleven

Støtteordninger for grønn teknologi

En ting Kleven trakk frem som står på trappene, og som er veldig aktuelt i dag, er den maritime industrimeldingen fra regjeringen. Der forventer Norsk Industri at regjeringen stadfester den sterke strategiske posisjonen for maritim industri; at Norge fortsatt skal ha en av de mest avanserte maritime næringene i verden.

For å oppnå det må man være fremst teknologisk, og økte miljøkrav krever grønnere teknologi. Lars Gørvell-Dahl, maritim bransjesjef i Norsk Industri, trakk også frem dette i sitt foredrag, og påpekte at det finnes flere miljøfinansieringsordninger som kan hjelpe bedriftene.

Les mer om «Miljødrevet innovasjon i maritim industri»

En konkret offentlig støtteordning for å fremme innovasjon, og som kan bidra til en bærekraftig maritim utvikling, er Miljøfinans. Statens Veivesen har også en egen støtteordning med slagordet «vi skal ha nullutslipp på våre ferger». Videre står DNV GL bak initiativet til Grønt Kystfartsprogram som er en felles satsing mellom industrien og myndighetene for å sørge for at Norge kan etablere verdens mest miljøvennlige og effektive kystfart.

«Vår industri vil tjene på strengere miljøkrav. Vi støtter tøffere tiltak, gjerne lokalt i Norge, om disse følges av finansiering.» – Lars Gørvell-Dahl

Gørvell-Dahl la også til at utlendingene fremdeles tror vi er ledende på miljø. Og vi bør utnytte det vinduet av tillit vi fremdeles har før det er for sent og utlandet overtar ledelsen. Med bedre finansiering fra det offentlige vil Norge opprettholde denne «tilliten» internasjonalt.

«Norsk Industri må jobbe målrettet politisk for å sikre sine ideer, for å ha så gode vilkår som mulig, særlig nå som næringen står overfor mange store utfordringer.» – Bror Yngve Rahm

Mer innovasjon krever sterkere beskyttelse

For å bedre næringens kår, trengs det støtte til innovasjon, særlig på de teknologiske utfordringene som økte miljøkrav fører med seg. Økt innovasjon innen maritim bransje øker viktigheten av å sikre de immaterielle verdiene som skapes av forskningen.

Hvis ikke norske selskaper har beskyttet sin egen teknologi vil de stå svakt når tunge industriland som Kina gjør sitt inntog i Norge.

Frem til for noen år siden har imidlertid maritim bransje vært ganske passiv når det gjelder å sikre sine egne immaterielle eierrettigheter. Det har vært en rådende kollegial holdning om at man ikke tråkker på hverandres tær. Men en slik holdning vil dessverre ikke være bærekraftig i fremtiden, blant annet på grunn av den økende internasjonaliseringen.

Les mer om «Kina i førersetet på utvikling med bevisst IP-fokus»

Kina har kanskje hatt et noe frynsete rykte når det gjelder kopiering, men kinesiske myndigheter og andre aktører har også tatt en del grep. Nå har de et mye større fokus på å ha rettighetene i orden for sin egen teknologi, noe man allerede har sett virkningene av, og noe vi kommer til å se virkningene av langt inn i fremtiden.

Særlig Kina har hatt en voldsom økning i sikring av patenter, varemerker og design, og når aktører i utlandet sikrer sine rettigheter må også Norge posisjonere seg.

NHO, som Norsk Industri er med i, har sett viktigheten av å sikre egne rettigheter, for igjen å sikre at norske selskaper er konkurransedyktige mot aktører i store land som Kina. Det er også der Onsagers kommer inn som samarbeidspartner med NHO – nettopp for å hjelpe selskaper å sikre sine rettigheter.

Les mer om Onsagers samarbeid med norsk industri