Den internasjonale BIOPROSP-konferansen lykkes med å forene vitenskap og næringsinteresser. Fremover vil vi se flere nye medisiner og næringsmidler som et resultat av bioprospektering i det marine miljøet som vil komme samfunnet til gode.

20. mars 2017

Årets BIOPROSP-konferanse representerte et klart fokusskifte, fra forskning til kommersialisering. Med dette skiftet skapes en unik møteplass hvor akademia kan møte industri, og dele utfordringer og erfaringer.

Selv om publisering og deling av materiell og informasjon i mange tilfeller er en nødvendighet i akademisk forskning, trenger ikke dette å sette en stopper for kommersiell virksomhet og samarbeid med industrielle aktører. Det avgjørende er at ideer beskyttes før de deles med offentligheten, og at et godt avtaleverk er på plass mellom samarbeidspartnerne.

Ved å etablere og følge gode rutiner for dette, vil møteplasser, slik som BIOPROSP, kunne fortsette å være arenaer hvor relasjoner etableres og nye industrielle eventyr skapes.

Jakter på havets ressurser

Under BIOPROSP 2017 mønstret hele 19 land i Tromsø for å diskutere og lære mer om muligheter for utnyttelse av bioteknologi i det marine miljøet. Tradisjonelt er bioprospektering leting etter bioaktive molekyler i levende organismer på land eller i havet, altså en jakt etter kommersielt verdifulle genetiske og biokjemiske ressurser. Årets konferanse hadde imidlertid enda bredere nedslagsfelt, med fokus på utnyttelse av havressurser, forskning innen syntetisk biologi samt utvikling og kommersialisering av naturlige marine produkter.

Underveis i konferansen ble det holdt workshops om «samarbeid mellom akademia og næring» og om «nye teknologiske fremskritt og deres anvendelse i forskning». En ny retning som gjør det spesielt spennende å følge både miljøet og konferansen i årene som kommer.

Konferansen rommet også mange spennende foredrag fra forskere og næringsaktører:

Planter med høyt omega3-nivå

Peter Nichols fra australske Commonwealth Scientific and Industrial Research Organisation (CSIRO) fortalte hvordan de har gått frem for å lage nye genmodifiserte planter som kan produsere oljer med omega3-nivå tilsvarende det vi tidligere kun har sett fra marine organismer. Dette er et fantastisk eksempel på hvordan genteknologi kan gi oss nye vegetabilske produkter, med de samme positive egenskapene som marine produkter.

Anvendelsesområdene er mange, men for oss i Norge, med mye oppdrettsnæring, er det nærliggende å tenke at dette kan bli en erstatning for andre (mindre gunstige) vegetabilske produkter som oppdrettslaksen fôres med i dag.

Næringsaktører tar ansvar for bærekraft

Fra næringsaktører, som Aker Biomarin og Calanus, fikk vi høre hvordan de utnytter marine biomasser, som krill og raudåte, til blant annet å lage omega3-produkter med spesielt gunstige helseeffekter.

Et tilbakevennende spørsmål under konferansen var bærekraft i denne typen næringsvirksomhet. I tillegg til at dette naturligvis er strengt regulert fra statens side, har aktørene selv tatt i bruk føre-var-prinsippet og opererer langt innenfor kvotene de har blitt tildelt i sine respektive havområder. Dette viser modenhet og et selvpålagt ansvar som det står respekt av.

Krabbeskall gir naturlig sprøytemiddel for planter

En annen spennende næringslivsaktør, som viste hvordan vi kan bruke ressurser i havet til nye viktige bruksområder, var BioCHOS. Selskapet har utviklet et nytt, naturlig sprøytemiddel basert på krabbeskall.

Teknologien BioCHOS har utviklet løser problemer med uønsket sopp på planter. Selskapet viste at tradisjonelle syntetiske fungicider kan erstattes av kitosan oligomere, som er renset fra krabbeskall. Videre kom det frem at kitosan-preparatet har en synergistisk effekt i kombinasjon med tradisjonelle fungicider, og kan derfor med fordel anvendes i kombinasjon med slike.

Dette var overraskende og svært spennende funn. Fra et kommersielt ståsted er det spesielt interessant at produktet ikke er toksisk. Dette er en klar fordel når det gjelder behandling av planter som skal brukes som mat.

Akademia vil rive ned «fagsiloene» og samarbeide på tvers av fagfelt

Ett av mange spennende foredrag kom fra professor Trygve Brautaset ved NTNU. Han fortalte om forskning og utvikling ved Center for Digital Life Norway (DLN), som er et resultat av nye strategiske prioriteringer fra Forskningsrådet.

DLN har en imponerende tverrfaglig tilnærming til bioteknologi og digital teknologi, i tillegg til utstrakt samarbeid mellom forsknings- og utdanningsinstitusjonene. Dette er en klar erkjennelse om at forskere innen én disiplin alene ikke vil kunne utnytte mulighetene som ligger i bioteknologi i dag, men at bioteknologiforskningen helt klart vil kunne styrkes med bidrag fra matematikk og IT, samt human og sosialvitenskap.

Ved DLN er det fokus på å utnytte kunnskap og erfaring fra ulike fagområder for å utvikle ny kunnskap og nye metoder innen fremtidens bioteknologi. Ett eksempel er mulighetene som ligger i den nye syntetiske biologien, som blant annet forsker frem nye såkalte celle-fabrikker. Disse består av fullstendig syntetiske organismer som kan utnyttes i produksjon av nye produkter, som for eksempel nye kreftmedisiner eller antibiotika.

Kommersiell og strategisk bruk av patenter

Konferansen gav oss mange eksempler på innovative løsninger som både akademia, forskere og næringsliv forsker videre på. Flere var opptatt av å beskytte arbeidet sitt i form av patenter, noe som var svært gledelig for oss som fulgte foredragene fra et IP-perspektiv. Skal man muliggjøre kommersielt uttak av forskningen er dette helt avgjørende. Vel så viktig som etablering av rettigheter, er den strategiske bruken av disse, det var et tema som var mindre omtalt og noe som vi kommer til å dele vår kunnskap om ovenfor Bioprosp-miljøet ved videre aktiv deltagelse i det faglige fora tilsvarende BIOPROPS’ konferanse.

Vi er her for deg

Dersom dette blir for lenge å vente står vi klare til å fortelle mer, enten ansikt til ansikt eller over video/telefon. Våre patentrådgivere, Kim Livgard og Kristin Holmgren, er begge utdannet innen biotek med dybdeforståelse innen fagområdet. De har bred erfaring med patentering og strategisk bruk av IP i nettopp denne bransjen. Kim og Kristin er også en del av Norges største fagmiljø innen IP, farmasi og biotek.

Ta kontakt med oss for en uforpliktende prat.