Det legges mye ressurser i utvikling og markedsføring av nye unike apper, men det forekommer dessverre mye kopiering som undergraver bedriftens investeringer. Heldigvis kan man beskytte de immaterielle verdiene (IP) som finnes i en app.

25. august 2017
Nedenfor gir vi en gjennomgang av noen av grepene man kan ta for å sikre bedriftens investeringer i en app.

Beskyttelse ved opphavsrett (copyright):

Kildekoden til en app er automatisk og kostnadsfritt beskyttet ved opphavsrett idet appen skapes. Dette beskytter appen mot direkte kopiering av kildekoden, linje for linje, slik den er skrevet ned.

Dette betyr at en konkurrent som direkte kopierer kildekoden til appen din og lanserer denne under et annet navn, gjør inngrep i din opphavsrett. Imidlertid skal det veldig lite til for en konkurrent å komme seg unna denne situasjonen. Små endringer av kildekoden, tillegg av nye linjer, omarrangering av rekkefølge og så videre, kan være nok til å omgå opphavsretten. Opphavsretten beskytter gjennomføringen av appen, men ikke selve ideen som ligger til grunn for den. Dermed utgjør ikke alltid opphavsretten alene et tilstrekkelig vern for en utviklet app.

Hva er en app?

En app er et dataprogram som fungerer på operativsystemet til en datamaskin, nettbrett eller mobiltelefon, slik som for eksempel Googles Android eller Apples iOS 7. Mest vanlig er det å laste ned appene fra distribusjonsplattformer, slik som fra Apple App Store og Google Play.

Hva er IP ?

IP er den engelske forkortelsen for «Intellectual Property» og kan oversettes til norsk som immaterielle eiendeler (IP). IP oppfattes i hovedsak som alle ikke-fysiske aktiva som eies eller kontrolleres av et selskap. IP inkluderer patenter, varemerker, design, kunnskap og erfaringer som ansatte i en bedrift har oppnådd i kraft av sitt virke i bedriften.

Beskyttelse ved varemerke:

Navnet på appen, appens skjermikon og logo kan beskyttes som varemerke. Som produsent av nye apper sikrer du deg derved enerett på navn og logo for din app, og at det gode omdømmet din app eventuelt opparbeider seg i markedet knyttes til ditt varemerke.

I tillegg til å beskytte ditt omdømme, sørger et varemerke for at du kan hindre andre i å benytte samme varemerket på en app som gir liknende verdi for kundene. En konkurrent forhindres dermed fra å tilby en app som kun har ubetydelige forskjeller fra din app (for å omgå opphavsretten) med samme eller liknende navn som din app.

Tillegg som «Pro», «+», «Plus» og så videre, har blitt ganske vanlig og forvirrer kundene i markedet. Dette gjelder spesielt når kunden allerede har en app med samme navn installert.

Dersom appen Vipps+ dukker opp på app-markedet vil trolig de fleste kunder anta at dette er en videreutvikling av DNB-appen «Vipps». Med varemerket «Vipps» registrert og sikret vil DNB ha skaffet seg kontroll over egen IP, slik at de kan hindre at Vipps+ lanseres av et annet selskap.

Kombinert med opphavsretten til kildekoden utgjør dermed et registrert varemerke et kraftig forbedret vern av din app. Opphavsretten genereres kostnadsfritt, mens en varemerkesøknad i Norge kan innleveres for rundt 8000 kroner.

Svakheten ved en varemerkeregistrering er imidlertid at den ikke gir beskyttelse for selve ideen bak appens funksjon. Det vil si at en konkurrent er fri til å utvikle sin egen app som løser det samme problemet, eller leverer samme service som din app, bare under et annet navn. For å sikre seg mot dette, må man vurdere patentbeskyttelse av appen.

Det er likevel verdt å merke seg at eierskap knyttet til merkevaren ofte er den viktigste beskyttelsen rent kommersielt. Ser vi for eksempel på dating-appen «Tinder», som har tatt en stor markedsandel i et svært kompetitivt marked, har en solid varemerkebeskyttelse bidratt sterkt til å hindre konkurrentene fra å forsøke å dra nytte av likhetstrekk med «Tinder» for egen vinning. Tinder har forøvrig også beskyttet sin velkjente «swipe right»-funksjon.

Beskyttelse ved patent:

Juridisk sett er apper å regne som dataprogrammer, og er i utgangspunktet unntatt muligheten for beskyttelse ved patentering. Imidlertid er det fullt mulig å beskytte dataprogrammer ved patent dersom visse krav og forutsetninger oppfylles. Dette er en analyse som krever spesialkunnskap og erfaring, og avklares best ved å søke råd hos eksperter.

For å kvalifisere for patentbeskyttelse må en app være basert på noe mer enn et eksisterende konsept. Den må være basert på en ny og innovativ idé, og ikke bare være bygget på en eksisterende idé på en digital plattform.

Man kan for eksempel utvikle en ny trenings-app, som ved hjelp av skrittelling og en forbedret algoritme, beregner daglig aktivitet og kaloriforbruk for en bruker. Denne appen vil sannsynligvis ikke kvalifisere for patentering fordi konseptet allerede er kjent gjennom mange tilsvarende apper.

Skulle man imidlertid klare å utvikle en app som på en helt annen måte, og med andre input enn skrittelling, gir brukeren en tilsvarende eller helst bedre oversikt over aktivitetsnivå, kan det være at man har et patenterbart konsept. Facebook er for eksempel innehaver av et patent på sin News Feed fordi Zuckerberg & Co. gjorde noe mer enn å lage en app – de utviklet en helt ny måte for samhandling på Internett. Deler av meldingstjenesten «WhatsApp» er i tillegg beskyttet i patentet EP 304 62 292.

Kombinert med opphavsretten til kildekoden, en tilpasset varemerkestrategi og en patentbeskyttelse, har man skaffet seg et sterkt vern for sin app. Hvorvidt det er strategisk riktig å søke patent for en app er en vurdering som bør tas med hensyn til flere momenter, blant annet tilgang på kapital og forventet levetid for den aktuelle appen. Dette blir diskutert videre her: IP-strategi for mobilapplikasjoner.

Opphavsretten til kildekoden, varemerkestrategi og patentbeskyttelse kan gi et sterkt vern.Tweet

I første omgang er det viktigste å vurdere om din app er genuint ny og innovativ sammenlignet med eksisterende apper eller dataprogrammer på markedet.

Beskyttelse med NDA:

Allerede i utviklingsprosessen er det mulig å ta grep som sikrer fremtidig IP. Det er vanlig å benytte en form for kontrakt med eventuelle samarbeidspartnere, innleide utviklere, designere og så videre. En såkalt «non-disclosure agreement», eller bare NDA, regulerer informasjonsflyten i utviklingsfasen. Ved å be alle involverte parter om å signere en slik kontrakt, tar man kontroll på flyten av informasjon og kunnskap om det endelige produktet på et tidlig tidspunkt. Det finnes standardutgaver av slike kontrakter, men det kan være smart å utvikle egen NDA ved hjelp av en ekspert på området.

Beskyttelse ved hemmelighold:

Den tekniske realiteten for distribusjon av apper i markedet gir få muligheter til å beskytte IP ved hemmelighold. Det er riktignok slik at kildekoden til appen kompileres til maskinkode før appen legges ut for nedlastning, og det er krevende å finne tilbake til kildekoden fra maskinkoden. Men med tid og ressurser er det mulig å gjenskape kildekoden til en app. Dermed er ikke hemmelighold noen god IP-strategi for apper, slik de tekniske forutsetningene er i dag.

Les mer om beskyttelse av forretningshemmeligheter, her

Ovenfor har vi gitt en kort innføring i noen av mulighetene du har for å ta kontroll over IP i mobilapplikasjoner. Det finnes flere som er mer tilpasset spesifikke situasjoner. I det virkelige liv er det imidlertid slik at valg av de ulike alternativene, og/eller på hvilken måte de best kan kombineres, er gjenstand for en mer strategisk, analytisk tilnærming. Dette vil vi diskutere i en senere artikkel.